Det ble som ventet mye følelser på det dramatiske ekstraordinære landsmøtet, hvor KrF og Knut Arild Hareides framtid sto på spill. En gråtkvalt Hareide erkjente nederlaget, skriver VG. Bollestad var også gråtkvalt ifølge samme avis (lite kreativ bruk av adjektiver altså).
Nestleder Ropstad står fram som en seierherre som skal forsøke å samle et KrF i oppløsning. Han beholdt fatningen, antageligvis var han nokså trygg på at hans syn ville vinne frem.
Men er resultatet positivt for de av oss som lener mor høyresiden i norsk politikk?
Veien videre for høyresiden går neppe via samarbeid med Venstre og KrF. Uenighetene og retningsvalg er alt for sprikende. Særlig FrP lider under samarbeidtet med disse to mikropartiene, som ikke har andre konservative verdier enn det lille religiøse preget som fortsatt eksisterer i deler av KrF.
Et regjeringsskifte nå hadde skapt store muligheter for å etablere en voksende, nasjonalkonservativ høyreside. Et Høyre som mister makt måtte tatt et oppgjør med seg selv. Solberg sitter nok fjellstøtt som leder, men retningsvalg måtte blitt grundig diskutert. Solberg er ikke en prinsippiell politiker, hun er en maktpolitiker. Hun hadde trolig svelget alle kameler.
FrP ville stått i en helt annen situasjon. Siv Jensen har sviktet totalt som partileder. Å være leder for omtrent det eneste høyrepartiet i Europa som ikke vokser er nok til å slakte hennes ledelse. FrP må bytte ut lederen, Siv Jensen har ingen energi og ingen appell, etter min mening er det kun Sylvi Listhaug eller Ketil Solvik-Olsen som kan skape vekst for partiet.
Hareide varsler sin avgang som partileder, men jeg blir ikke overrasket om han ender opp med en ministerpost. Det snakkes om tre KrF-statsråder. Hvis Hareide vil, så får han nok en post. Det vil selvfølgelig vise en ekstrem mangel på integritet, men jeg tror det uansett er en mulig utgang, om enn ikke så sannsynlig.
Men ved neste valg vil KrF bli et parti under sperregrensen, det samme kan skje med Venstre. Dette er selvsagt ikke sikkert, men det er min spådom. Sp vil vokse videre og er den eneste muligheten for å skape et borgerlig alternativ på lang sikt.
Uansett: vi får nå en borgerlig regjering med fire partier som trekker i hver sin retning. Innvandringen vil opprettholdes på det samme høye nivået. Bistanden vil økes. Velferdsstaten vil utvides, men enkelte svake grupper vil rammes hardt. Skattenivået vil bli som nå eller senkes, men avgiftene vil øke. Det blir ingen politisk revolusjon, vi vil fortsette i det samme sporet. Det sporet er veien mot svenske eller franske tilstander, bare med litt lavere hastighet.
Valget i 2021 er nok allerede tapt for denne konstellasjonen. Det eneste som kan redde de er Jonas Gahr Støres uvirkelige mangel på kompetanse og strategi.
Så det blir ingen champagne på undertegnede i kveld.