Regjeringen har oversendt til Stortinget en lovproposisjon om å endre sameloven. Lovforslaget går ut på å lovfeste forhandlingsplikt («konsultasjoner») for kommuner og fylkeskommuner med Sametingssystemet og representanter for «samiske interesser» ellers. Dette innebærer en unødvendig forskjellsbehandling.
Endringsforslaget blir begrunnet med henvisning til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Ratifikasjonen skjedde for snart 30 år siden. Siden den gangen har det skjedd store samfunnsmessige forandringer i Norge, også for oss som i varierende grad er av samisk avstamming.
Er det ikke på tide at Stortinget sørger for at det nå blir gjort en vurdering av om de som regnes som samer av myndighetene, fortsatt er berettiget til å bli beskyttet av denne konvensjonen? Eller mener Regjeringen og Stortinget at denne beskyttelsen er arvelig og frikoplet fra enhver samfunnsmessig utvikling ?
Dersom dette lovforslaget blir vedtatt, vil det blant annet bety at personer som ikke har annet å vise til enn at de er av 1/8 samisk avstamming, vil få tilgang til eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge.
Det er ubegripelig for meg at oppegående personer ikke innser hvor absurd dette er.
De aller fleste av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall har blandete anetavler. Vi som i varierende grad er av samisk avstamming er naturligvis et blandingsfolk. Vi er ikke en del av et urfolk.
Giftemål over språk- og etnisitetsgrensene har foregått i århundrer. Som et eksempel: I SSB sin folketelling i 1876 kom det fram at 65 % av samene som var bosatt i Finnmark var gift med en ikke-same.
Det er på tide at myndighetene setter seg tilstrekkelig inn i historien vår før de eventuelt innfører nye særrettigheter med den begrunnelse at samene er et urfolk.
Så til proposisjonen:
Der er det side opp og side ned med omtale av menneskerettigheter mens relevante og viktige deler av menneskerettighetene forties.
Det er en alvorlig forsømmelse.
Å innføre forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming er noe av de mest følsomme en stat kan gjøre. Norge har gjennom ratifisering av flere menneskerettighetskonvensjoner, forpliktet seg til å la være å innføre slike ordninger.
«FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering», har en bestemmelse om at det er lov å innføre midlertidig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, men bare når det kan påvises at den aktuelle folkegruppen er marginalisert. Det heter også at denne forskjellsbehandlingen skal oppheves når målet med tiltakene er oppnådd.
Dette har myndighetene ikke vært villige til å forholde seg til når det gjelder samepolitikken.
Andre menneskerettighetskonvensjoner som i tillegg – og på kategorisk vis -forbyr varig, statlig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming er:
«FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter»,
«FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter»
og «Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ».
Også EU-direktiv nr. 2000/43 forbyr en slik forskjellsbehandling.
Proposisjonen legger ikke fram noen dokumentasjon på at vi som i varierende grad er av samisk avstamming, har behov for en slik lov for å kunne klare oss på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge.
I boka «Den samiske medborgeren» som ble utgitt i 2015, blir det lagt fram en solid dokumentasjon på at samene i Norge verken er marginalisert eller er en politisk svak gruppe. I boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk» kom ut i juli i 2018. Seniorrådgiver på Sametinget, Torvald Falch, er medforfatter. Der opplyses det også at samene i Norge verken er politisk, økonomisk eller sosialt marginaliserte. Og som et aktuelt eksempel: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er same.
Disse forskningsresultatene – og mere til – har Regjeringen valgt å overse. Jeg regner med at Stortinget ikke vil gjøre det samme når det skal vurdere lovforslaget.
Jeg tar det som en selvfølge, at før Stortinget eventuelt går videre, så vil Stortinget undersøke grundig om vi som i varierende grad er av samisk avstamming, har behov for en slik lov for å kunne klare oss på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge.
Jeg tar det også som en selvfølge, at Stortinget vil sørge for at det blir gjennomført en grundig utredning av om lovforslaget strider imot § 92 og § 98 i Grunnloven vår og mot innholdet i nevnte menneskerettighetskonvensjoner, samt nevnte EU- direktiv.
Dersom Stortinget ikke gjør det, vil Stortinget opptre lettsindig og skjødesløst.
Dersom dette lovforslaget blir vedtatt, vil vi i EDL vurdere om vi skal gå til rettsak mot staten for å få avgjort om loven er i strid med Grunnloven vår og nevnte menneskerettighetskonvensjoner, samt nevnte EU direktiv.
En slik sak vil også kunne prøves for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og for EU sitt rettssystem.