Den transatlantiske krisen blir stadig dypere etter at USA har iverksatt den andre runden med sanksjoner mot Iran, mener ekspert.
Sanksjonene omfattet fra mandag Irans finanssektor, skipsfart og ikke minst landets eksport av olje og gass. For tre måneder siden var det bil- og metallindustrien, samt eksport av blant annet tepper og nøtter som ble rammet.
Mandag ble det også klart at internasjonale pengeoverføringer ved hjelp av betalingssystemet Swift ikke lenger vil være mulig mellom Iran og omverdenen.
Iran var i mange år rammet av internasjonale sanksjoner som følge av sitt atomprogram. Da de endelig ble hevet som følge av atomavtalen i 2015, var optimismen både i Iran og blant vestlige investorer stor. Nå har imidlertid USAs skroting av avtalen ført til den alvorligste økonomiske krisen i Iran på mange år, og ifølge USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton skal det bli verre.
– Vi kommer til å få sanksjoner som til og med går lenger enn dette. Vi kommer rett og slett ikke til å være fornøyd med sanksjonene som gjaldt under Obama i 2015. Det kommer mer, sier han ifølge et utdrag fra intervjuet som Reuters har fått tak i.
EU har reagert kraftig på USAs alenegang når det gjelder atomavtalen.
Fra europeisk ståsted regnes avtalen som viktig for nasjonale interesser. Men til tross for planer om et alternativt betalingssystem, ser det mørkt ut for europeiske investeringer i Iran. De siste månedene har det ene selskapet etter det andre trukket seg ut.
Ifølge den svenske forskeren Björn Fägersten er atomavtalens store symbolske betydning en viktig årsak til at forholdet mellom USA og EU nå er kjøligere enn på lenge.
– Det er noe Europa har investert mye i, og som ble ansett som et diplomatisk framskritt. Hvis man trekker seg ut, så gir det ikke direkte mersmak for andre aktører å gå med på lignende avtaler, sier Fägersten fra Utenrikspolitiska institutet i Stockholm.
Han tror konflikten kommer til å presse EU til å gjøre seg mer uavhengig.
– USA kan opptre på denne måten ettersom de har makt til det. Og selv om EU prater om at man på ulike måter skal kompensere europeiske selskaper, har store deler av europeisk næringsliv akseptert USAs linje, ettersom prisen ganske enkelt er for høy, sier Fägersten til nyhetsbyrået TT.
USA forsvarer sanksjonene med at atomavtalen ikke går langt nok. Men ser man på kravene som USA stiller for å oppheve sanksjonene, så handler det vel så mye om Irans regionale rolle i land som Jemen, Syria og Libanon – alle land som også Irans erkerival Saudi-Arabia er dypt involvert i.
– Formelt sett handler USAs sanksjoner om at de vil få til en ny atomavtale. Men studerer man hva de faktisk gjør og sier, så handler det om flere saker enn det. Irans regionale rolle ser ut til å ha en framtredende betydning i den pakken de innfører, sier den svenske forsvarsanalytikeren Erika Holmquist til TT.
– Alle kravene som USAs utenriksminister vil at Iran skal gå med på, handler om hva Iran gjør i regionen, i Syria, Jemen og Libanon, legger hun til.
Sanksjonene har allerede bidratt til økonomisk krise i Iran. Verdien av den iranske valutaen rijal er halvert siden april, og prisene på frukt, egg, melk og andre matvarer har gått til himmels.
Misnøye har bredt seg i befolkningen, og de siste månedene har lærere, lastebilsjåfører og andre yrkesgrupper gjennomført demonstrasjoner og streiker.
Mens Trump-administrasjonen mener at sanksjonene kommer til å isolere Iran økonomisk, insisterer iranske myndigheter på at det er USA som er den isolerte part.
– Vi kommer til å bryte USAs ulovlige, urettferdige sanksjoner ettersom de er i strid med internasjonal lov, sa Irans president Hassan Rouhani i en TV-sendt tale mandag.
Kinesiske myndigheter varslet mandag at de vil fortsette å handle med Iran. De og sju andre land har fått unntak fra sanksjonene mot iransk oljeeksport. De sju øvrige landene er Japan, India, Italia, Hellas, Sør-Korea, Taiwan og Tyrkia.