Forslaget ble sendt på høring mandag, og fristen for å komme med innspill er 17. desember.
Ifølge forslaget skal saker om tilbakekall av statsborgerskap behandles i domstolene, og ikke gjennom vedtak fra utlendingsforvaltningen som i dag. Dette forslaget følger opp Stortingets vedtak om å endre statsborgerloven, opplyser Kunnskapsdepartementet.
– Personene dette gjelder, skal få rett til fri rettshjelp i disse sakene. Dette vil gi bedre rettssikkerhet for den enkelte, heter det.
Det foreslås at barn og barnebarn som hovedregel ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av barnets foreldre eller besteforeldre. Hensynet til barnets beste skal være grunnleggende.
I forslaget foreslås det også å lovfeste at norsk statsborgerskap ikke skal kunne tilbakekalles hvis det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
Høringsnotatet omtaler også en alternativ måte å styrke rettssikkerheten på i tilbakekallssakene, der vedtaket fortsatt fattes av forvaltningen, men med mulighet for etterfølgende domstolskontroll.
Det var saken til Mahad Abib Mahamud som først satte problemstillingen om statsborgerskap på dagsorden. Han kom til Norge i 2000 og fikk norsk statsborgerskap åtte år senere. Han hevder selv han er fra Somalia, men myndighetene mener han er fra Djibouti og har fratatt ham statsborgerskapet. Et søksmål mot staten nådde ikke fram.
Regjeringen ønsket ikke at domstolene skulle overta statsborgerskapssakene, men en samlet opposisjon, inkludert regjeringens samarbeidspartier Venstre og Kristelig Folkeparti, ville noe annet. Også Miljøpartiet De Grønne, som ikke satt i komiteen, sluttet seg til kravet om domstolsbehandling. Det ble flertall for dette i mai i fjor.
Argumentet var at domstolsbehandling vil gi bedre rettssikkerhet, men det var regjeringspartiene uenig i.
(©NTB)