I Tanzania startes denne uken en landsdekkende jakt på homofile. Landet får hundrevis av millioner kroner i bistand fra Norge, hvert eneste år. Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde vil se over norsk bistandspolitikk.
Guvernøren i Tanzanias største by og landets hovedstad frem til 1996, Dar-es-Salaam, er initiativtageren til en plan om massearrestasjoner av homofile i landet. Han sier at han foretrekker at andre land reagerer på det han har satt igang, fremfor at Gud er sint på Tanzania.
– Jeg foretrekker andre lands vrede fremfor at Gud blir sint på oss, sier guvernør Paul Makonda til the Financial Times.
Makonda kunngjorde planen mandag forrige uke. The Guardian rapporterer at han den påfølgende dagen påstod han at han hadde mottatt over 5000 tips. Nå vil en nyopprettet overvåkningsgruppe gjennomsøke sosiale medier, og jakte etter mennesker som har et forhold med noen av samme kjønn, samt sørge for å arrestere disse.
Planen bekymrer aktivister for homofiles rettigheter. Ikke minst på grunn av den mishandlingen og de seksuelle overgrepene homofile gjerne blir utsatt for i fengselet.
– De setter deg i arrest og forteller andre menn at «han her kan dere bare ha analsex med fordi det er det han driver med», sier en aktivist til the Guardian.
Ifølge samfunnssjefen i Amnesty International Norge, Tale Hungnes, er Tanzania inne i en utvikling mot et mer autoritært samfunn.
– Tanzania har over lengre tid hatt en autoritær utvikling, sier hun til Aftenposten.
Siden John Pombe Magufuli tok over som landets president i 2015 har det blitt mindre presse- og ytringsfrihet i Tanzania, og unge jenter kastes ut av skolen dersom de blir gravide. Homofili har vært ulovlig i Tanzania siden landet var en britisk koloni. I 2017 besluttet helseministeren å stenge 40 hiv- og aidsklinikker, fordi hun mente at slike klinikker oppfordrer til homofili.
I 2017 fikk Tanzania 374 millioner kroner i bistand fra Norge. Debatten om norsk bistandspolitikk er ikke ny. Mange har stilt spørsmål ved hvorvidt det er til hjelp for verdens fattigste at Norge gir penger til regimene som styrer over dem.
Globaliseringsprofessor Indra de Soysa fra NTNU har forsket på norsk bistand og hvilken effekt den har. I 2012 sa han til forskning.no at han var overbevist om at norsk bistand ikke har noen effekt i det hele tatt, og at pengene går til granater og geværer.
– Når et dårlig regime får bistandspenger for å bygge sykehus og skoler, kan det samme regimet bruke penger fra andre budsjettposter for å kjøpe våpen. Den internasjonalt anerkjente bistandsforskeren Paul Collier antyder at minst 40 prosent av afrikanske militærutgifter finansieres av bistandspenger. Norsk bistand er ikke et unntak fra denne virkeligheten, hevder de Soysa.
Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) fremholder at Tanzania kun er et av mange eksempler på at norske bistandspenger går til regimer vi ikke liker å sammenlignes med.
– Det finnes en rekke paradokser knyttet til norsk bistandspolitikk. Tanzania er et av dem. Et annet er Zambia, der presidenten nylig kjøpte et fly til seg selv for 400 millioner kroner. Et tredje er de palestinske selvstyremyndighetene som gir penger til familier til dømte terrorister. Og vi kan fortsette. I de aller fleste mottakerland av norsk bistand brytes ulike menneskerettigheter. Ikke minst kvinners rettigheter på alle vis. Man trenger en grundig gjennomgang av all norsk bistand, og vi må stille tydelige krav til mottakerlandene, sier Tybring-Gjedde til Resett.