– Programmet var stipulert til å koste 5,5 milliarder kroner, men man kan ennå ikke se noen dokumenterte effekter. Det inneholder mange forsinkelser, overskridelser og feilinvesteringer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NTB.
Han mener Stortinget burde vært informert løpende om problemene med digital fornying, som nå har blitt 700 millioner kroner dyrere enn planlagt.
Programmet skulle vært avsluttet i 2017, men det er fortsatt uklart når fornyelsesprogrammet kan avsluttes og hvor store totalkostnadene blir. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner, går det fram Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper.
– Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren, sa Foss da Riksrevisjonen la fram sin rapport tirsdag.
Riksrevisjonen peker på at flere av delprogrammene enten er stanset, forsinket eller nedjustert. Dette gjelder blant annet leveransen av et regionalt radiologisystem som ble avbestilt etter sju års arbeid. Det er brukt 270 millioner kroner på selve programmet; samlet økonomisk tap er ennå ikke kjent.
«De styrende organene har ikke forvaltet myndigheten sin på en målrettet og god måte, og ikke fulgt opp leverandøren godt nok. Manglende risikostyring og beslutningsevne i styrende organer har ført til at det over lang tid er brukt betydelige ressurser på en løsning som ikke var brukbar», heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.
– Det er sterkt kritikkverdig at styringen av programmet har vært så svak, og det er alvorlig at dette kan ha gått ut over pasientsikkerheten, sier Foss.
I 2012, før programmet ble innført, ble det rapportert om fem uønskede hendelser knyttet til bildetaking og undersøkelser. I 2017 ble det meldt om 110 slike hendelser, for eksempel feilforsendelser.
Stortinget ble høsten 2013 orientert om programmet for digital fornying, som er ment å gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, økt effektivitet og bedre samhandling.
Programmet er fullfinansiert av staten, og Riksrevisjonens vurdering etter gjennomgangen er at verken ressursbruk eller virkemidler synes å ha vært effektive for å oppnå de resultatene man ønsket.
Riksrevisjonen påpeker at det er departementets ansvar å følge opp arbeidet slik at de fastsatte målene blir nådd, og merker seg at Helse sørøst ønsker tettere styring og oppfølging.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet vil helseforetaket nå ta grep for å forbedre styringen av programmet, slik som Riksrevisjonen anbefaler.
– Helse sørøst ser alvorlig på den kritikken som er reist av Riksrevisjonen. Dette er saker som har vært kjent lenge. Vi har iverksatt og iverksetter en rekke tiltak for å sikre bedre gjennomføring av IKT-prosjektene i regionen. Blant annet er helseregionens IKT-satsing omorganisert fra og med 1. oktober, sier konserndirektør Atle Brynestad i Helse sørøst til NTB.
Han sier at det er gjennomført en rekke IKT-prosjekter som skal gjøre pasientbehandlingen bedre.
Senest i juni i år bestemte Helse sørøst seg for å stoppe et annet prosjekt innen samme program, en utfasing av IT-systemene til amerikanske DXC, etter at NRK i fjor avslørte at IT-arbeidere i Asia og Bulgaria hadde tilgang til pasientopplysninger.
(©NTB)