Inger-Marie Ytterhorns uttalelse om Kamzy Gunaratnam og 17. mai-komiteen skaper kontrovers, og det ikke uten grunn. Ytterhorn har helt rett når hun skriver at Gunaratnam ikke er egnet, men det har ikke noe med sistnevntes etnisitet å gjøre.
Det må understrekes at Norge aldri noensinne vil bli noen etnostat der alle deler en og samme etnisitet. Vi har i løpet av de siste tiårene sett en svært høy innvandring, og den har til stor del vært både destruktiv og unødvendig. Men det er også kommet mange som over tid er blitt en del av det norske samfunnet, som føler seg knyttet til vårt land og til våre verdier, normer og tradisjoner. Uansett om vi får en restriktiv innvandringspolitikk undertegnede er fornøyd med, og uansett om vi deporterer titusenvis av ikke-integrerte innvandrere, så vil en hel del av de som er kommet fortsette å være her.
Men Gunaratnam er definitivt ikke egnet som leder for 17. mai-komiteen, og det har ingenting med hennes etniske bakgrunn å gjøre. Det har å gjøre med at Gunaratnam tar avstand fra Norge, ideen om en nasjonalstat, samt selve prosessen som sørger for at minoritetspersoner kan være valgbare til slike verv overhodet, nemlig integrering. I en debatt med Himanshu Gulati (FrP) i 2015 sa hun følgende:
— Integrering betyr at én minoritet tilpasser seg majoritetssamfunnet, og det er feil. Idéen folk har om at i Norge har vi norsk kultur, og at folk som kommer må tilpasse seg, er litt rar. Verden er i endring. Norge er i endring. Norsk kultur er i endring. Se på alle disse byene vi nordmenn tiltrekkes av – de er jo smeltedigler der folk gir, tar, endrer og forandrer seg med samfunnet. Jeg aksepterer ikke premisset om at «norsk er norsk og sånn blir det». Jeg tror ordet som beskriver prosessen vi skal gjennom er inkludering: At alle tilpasser seg alle, sier Gunaratnam
Denne uttalelsen sørger etter mitt syn effektivt for å diskvalifisere Gunaratnam fra å kunne lede 17. mai-komiteen. Her tar hun rett og slett avstand fra Norge. Hun blottlegger en motstand mot nasjonalstaten, som jo er nettopp det vi feirer den 17. mai. Hun ser nasjonen som passé, noe gammeldags vi burde legge ifra oss. Det om noe er uforenelig med å lede en komite ansvarlig for å dirigere feiringen av Norges nasjonaldag.
Nei, Kamzy Gunaratnam. Verden har alltid vært i endring, og vi har alltid hatt kontakter med vår omverden. Det betyr ikke at all endring er bra, og at ikke noen endringer kan og bør motvirkes. Nasjonalstaten er et gode vi må bevare. Det er kun nasjonalstaten som legger til grunn den tryggheten og den tilliten du og jeg nyter godt av i dagens Norge, goder man bare kan drømme om i flerkulturelle, balkaniserte samfunn. Om det er noe som kjennetegner de tryggeste og mest stabile landene i verden så er det nettopp at de er nasjonalstater, de er homogene. Og man kan ikke bygge en nasjon på ulikheter og diametralt motsatte verdier. Den må bygges på et fellesskap. Ergo er minoritetene nødt til å tilpasse seg, om vi skal ha en nasjon å snakke om.
Det er helt urimelig å mene at nordmenn skal begynne å tilpasse seg kulturell skikk og praksis, som er blitt bragt hit av mennesker som av egen fri vilje har valgt å bosette seg nettopp her. Mennesker som har kommet hit som del i en utvikling folket aldri ble spurt om de ønsket seg. Det bør være helt uaktuelt å tilpasse seg normer og verdier fra Midtøsten og Afrika.
Gunaratnams ytterliggående syn på integrering er ikke noe nytt, det er en holdning som forårsaker lidelse og undertrykkelse i Vesten i dag. Det er et ønske om å tilpasse seg nykommerne som gjør at britene godtar at Sharia-domstoler får operere på britisk jord og utsette kvinner for en systematisk diskriminering vi i Vesten trodde hørte fortiden til. Det er et ønske om å tilpasse seg minoriteten som gjør at svenske lærere kontrollerer om småjentene de underviser er tilstrekkelig tildekket, etter instruksjoner fra jentenes foreldre. Det er et ønske om å tilpasse seg minoriteten som gjør at vi i Norge i 2018 har innført kjønnssegregering ved flere svømmehaller.
Ytterhorn står fritt til å mene at Gunaratnam ikke er egnet for vervet som leder for 17. mai-komiteen, det er tross alt et prestisjetungt verv, og det bør foreligge visse kriterier for å bli utpekt. Men Gunaratnams etnisitet er ikke relevant. Det finnes andre minoritetspersoner som er minst like egnede for et slikt verv enn en del etniske nordmenn. Personer som på en forbilledlig måte står opp for de verdiene vi feirer 17. mai.
Gunaratnam er dessverre ikke en av dem. Hun har gjort det klart og tydelig hvor hun står. Hun ser ikke verdien i å ta vare på grunnleggende kulturelle verdier, som er åpenbare forutsetninger for den nasjonalstaten vi feirer på nasjonaldagen vår. Hun er rede til å ofre de grunnleggende verdiene, normene og tradisjonene på tilpasningens alter. Gunaratnam har gjort det klart og tydelig for alle som er villig til å lytte: Hun tror ikke på nasjonen slik vi kjenner den, hun tror ikke Norge, og det Norge var ment å være. Derfor er hun uegnet som leder for 17. mai-komiteen.