Knut Arild Hareide, parlamentarisk leder i KrF, nestleder og finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad (t.h) og nestleder Olaug Bollestad (t.v.) i KrF la fredag fram sitt alternative statsbudsjett for 2019 på en pressekonferanse på Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

KrF mener regjeringen bør åpne for partiets forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Vi har vært med på betydelig skattekutt før, minner partilederen om.

I sitt alternative budsjett plusser Kristelig Folkeparti (KrF) på 9 milliarder kroner mer i skatter og avgifter enn regjeringens opplegg for å finansiere en rekke store velferdssatsinger.

Blant annet ønsker partiet et løft på 3,3 milliarder kroner for å øke barnetrygden.

Partileder Knut Arild Hareide medgir at det trolig blir vanskelig å få regjeringspartiene med på de solide skatte- og avgiftsøkningene partiet foreslår, men mener det bør være rom for en økning.

– Vi har vært med på betydelige skattelettelser på mellom 22 og 25 milliarder kroner. Bilavgiften er redusert med 13 milliarder kroner, så det er absolutt rom for en økning, blant annet i barnetrygden, uttalte Hareide under lanseringen av budsjettet på Stortinget fredag.

– Vi vet at skattelettelser er viktige prioriteringer for Høyre og Frp, men det er ikke det på samme måte for KrF, understreket han.

-Historisk satsing

Totalt foreslår KrF satsinger på 11, 6 milliarder kroner til neste år. De skal finansieres ved å øke skatter og avgifter med nær 9 milliarder kroner mer enn regjeringens opplegg, samt å gjøre omprioriteringer på nær 2,7 milliarder kroner. Partiet støtter samtidig regjeringens skattekutt på 4 milliarder kroner, slik at netto skatte- og avgiftsøkninger blir 6 milliarder kroner.

Den største andelen av pengene vil partiet bruke på å øke barnetrygden med 3,3 milliarder kroner fra 1. mars neste år. Det vil bety 266 kroner mer i måneden per barn. Finansieringen av barnetrygden skal i sin helhet skje gjennom økt trinnskatt.

– I realiteten er dette et nullsumspill, der de som har lavest inntekt får mest og de som har høyest inntekt betaler mest, sier Ropstad.

Lite til Frp

KrF vil også styrke kommuneøkonomien med 1 milliard kroner mer enn regjeringens opplegg, gi 500 millioner kroner mer til økt driftsramme til sykehusene og 400 millioner kroner til syke og eldre. I budsjettforslaget reverserer KrF også regjeringens kutt i støtte til cøliakere, samt økningen i maksprisen i barnehagene.

KrF går også til angrep på en lang rekke av Frps hjertebarn, som å fjerne 350-kronersgrensen for nettkjøp fra utlandet, kutte i støtte til det innvandringskritiske nettstedet Human Rights Service, kutte i taxfreekvoten og øke avgifter på drivstoff, alkohol og tobakk.

– Hvis Frp synes dette er vanskelig, bør de komme nærmere oss i politikken, uttalte Hareide på spørsmål fra Dagbladet om det var noe som helst i budsjettforslaget som Frp kunne like.

Landsstyremøte

Hareide medgir på spørsmål fra flere medier at det trolig hadde vært lettere å gå til Ap og Sp for å få gjennomslag for budsjettforslagene.

– Men det veivalget partiet har gjort handler ikke bare om budsjettspørsmål, det handler om en helhet, sa Hareide, og understreket at hans eneste mål nå er at partiet skal lykkes med å gå inn i Regjeringen Solberg.

– Jeg skjønner at pressen har hatt det gøy de siste fem månedene, men vi har ikke tenkt på omkamp og en forlengelse av den diskusjonen, fastslo Kjell Ingolf Ropstad.

KrF-ledelsen dro rett videre til et lukket landsstyremøte på Økern i Oslo, der prosessen videre for budsjettforhandlinger og regjeringsforhandlinger står på agendaen. Ropstad sier han håper de vil komme langt med budsjettforhandlingene, som starter lørdag, i løpet av neste uke, slik at regjeringssonderingene kan starte opp ikke lenge etter.

(©NTB)