Statsminister Erna Solberg ankom Hafjell i 2016 og ble møtt av Øyer-ordfører Brit Lundgård. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

På NRK kan vi lese en tåredryppende interaktiv saga om hvordan myndighetene i snart ett år har forsøkt å finne et bosted for voldelige asylsøkere som er en fare for omgivelsene.

Den som har våget å ta til orde for at disse menneskene kanskje ikke burde fått søke asyl i Norge i det hele tatt, blir umiddelbart stemplet som rasister. På ordførerkontoret i Øyer sitter Brit Kramprud Lundgård fra Arbeiderpartiet.

De som er kritiske til mottaket kan ha flere motiver, hevder hun. Hun tviler på om reaksjonene ville vært de samme hvis det var snakk om utagerende og voldelige nordmenn.

– Det skal ikke stikkes under en stol at det finnes rasister også i Øyer, sier hun.

Etter massiv kritikk fra de lokale innbyggerne i Øyer, så sitter altså denne super arrogante AP-politikeren på sin høye hest og sier følgende:

– Vi får det mer eller mindre i fanget. Staten har bestemt at dette skal ligge i Øyer. Da har jeg valgt tilnærmingen at vi bretter opp ermene og sier at dette skal vi få til. Vi har et samfunnsansvar, sier Arbeiderparti-ordføreren.

Samfunnsansvar? For voldelige utlendinger som er en fare for omgivelsene?

Her er det kun en ting å gjøre – Lundgård og samtlige politikere og byråkrater som har bestemt dette, får privat huse disse menneskene – eller også få sendt dem ut av landet. Det bør være en selvfølge selv for kronisk naive at man ikke engang trenger å vurdere en asylsøknad fra en voldelig og farlig person.

Et stempel i panna (i mangel av pass som de fleste slike mangler) med uønsket i Norge, en tupp i ræva og på huet ut! Det menneskelige hensynet som de venstrevridde forventer at vi skal ta her, blir da ivaretatt på beste måte. Hensynet til norske innbyggere på et lite fredelig sted hvor barn er vant til å gå til skolen alene. Det er hensynet vi må ta.

De som måtte mene noe annet om dette får selv privat ta inn disse menneskene. Det må bli en slutt på at det sitter bråkrater på stortinget og ellers i embedsverket og påtvinger denne risikoen for liv og helse på vanlige folk.