Skal konflikten om snøkrabbe løses, må EU skifte posisjon, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik etter sitt første møte med EUs fiskerikommissær Karmenu Vella.
Frp-statsråden forteller at han ga Vella klar beskjed om hvordan Norge oppfatter den fastlåste konflikten med EU om fangst av snøkrabbe i farvannene utenfor Svalbard.
– Snøkrabben tilhører Norge. Det er norsk sokkel. Det har ingenting med Svalbardtraktaten å gjøre, det har med kontinentalsokkelen å gjøre, sier Nesvik til NTB.
Fiskeriministeren sier han forventer at ingen nye EU-båter kommer til Svalbard for å drive med det som i hans øyne er ulovlig fangst.
– Hvis så skjer, vil de bli brakt til land og straffeforfulgt, advarer han.
Disputten har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak har EU begynt å utstede egne lisenser til europeiske fartøyer.
Saken kom opp på nytt så sent som onsdag denne uka. EU-kommisjonen la da fram et forslag om å gi snøkrabbelisens til 20 EU-fartøyer neste år. Det er samme antall som i 2017 og 2018.
Elleve av lisensene skal gå til Latvia, mens resten skal fordeles mellom Litauen, Polen, Estland og Spania.
Fiskeriministeren er på sin side krystallklar på at EU-lisensene ikke vil bli godtatt.
– EU må skifte posisjon. De kan ikke holde på med å skrive ut det jeg mener er ulovlige lisenser til å fiske på norsk sokkel, på samme måte som vi ikke sender norske bønder for å høste druer i Champagne, sier han.
Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten fra 1920 skal tolkes.
EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere. Det avvises av Norge, som mener det er reglene for kontinentalsokkelen som gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår, og ikke Svalbardtraktaten.
Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området.
På møtet i Brussel var tonen likevel god, forteller Nesvik, som også brukte tid på å diskutere brexit med EUs fiskerisjef.
Hvordan fiskekvotene skal fordeles mellom EU, Norge og Storbritannia etter skilsmissen, er fortsatt i det blå.
– Det er ingen hemmelighet at det er utfordringer knyttet til brexit og hvordan det slår ut for Norge, sier fiskeriministeren.
– Per nå forhandler vi med EU som én enhet, men den 29. mars går Storbritannia ut. Da får vi en ny stor kyststat som vi må forholde oss til, påpeker han.
(©NTB)