Det er mange spørsmål som dukker opp etter KNM Helge Ingstads havari i Øygarden nord for Bergen. Det kan synes som fleste er opptatt av skyldspørsmålet, og her finnes allerede utsagn og skyldplassering i hopetall. En av dem som var raskest ute var den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen som alt har bundet fregattens kommando til ankeret.
Men der finnes også andre spørsmål og flere av Resetts lesere er opptatt av sikkerhetspørsmål og bergingsprosedyrer. Det er kjent at myndighetene var raskt ute og innførte flyforbud for blant annet droner samt at en sikkerhetssone på 1,5km rundt havaristen ble meddelt nokså umiddelbart.
Bergelønn
Hva angår berging så er det normalt at et deltakende skip mottar bergelønn etter å ha assistert skip og mannskap etter et havari. I «Loven om Sjøfarten» (Sjøloven) er det godt beskrevet når og hvem som kan motta bergelønn etter å ha deltatt i en bergingsoperasjon lik den vi har vært vitne til i forbindelse med KNM Helge Ingstad.
Når det gjelder akkurat tilfellet med fregatten, så var der allerede velutstyrte slepefartøy på plass, og spørsmålet som er stillt til Resett er om disse vil kunne motta bergelønn. Det er imidlertid rimelig å anta at først må skyldspørsmål avklares i en sjøforklaring. De tilstedeværende hjelpefartøyene var som kjent en del av pågående operasjon med å få tankeren ut fra Stureterminalen til åpent farvann og da, gitt at de da hadde styringskontroll over tankeren, er deltakende havariaktører. I Sjøloven står det blant annet at;
– En bergingsavtale kan helt eller delvis settes til side eller endres hvis avtalen er inngått under utilbørlig påvirkning eller under innflytelse av fare, og det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende. Avtale om bergelønnens eller det særlige vederlagets størrelse kan settes til side eller endres hvis kravet ikke står i rimelig forhold til det utførte bergingsarbeidet.
Der finnes helt spesielle regler for hvordan bergelønn beregnes, og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har laget en egen analyse for hvordan dette gjøres. Saksproblematikken vil utvilsomt være advokatmat i uoverskuelig fremtid.
Sikkerhet
Når det gjelder sikkerhetsspørsmålet, så er der flere sider som må belyses. Man må anta at når et forholdsvis nytt høyteknologisk krigsfartøy ligger havarert med en stor flenge i siden, så er utenlandsk etterretning interessert i all den informasjonen de kan få.
Men verken russere eller andre fremmede tjenester trenger å anstrenge seg mye da norsk media med blant annet NRK, TV2 og VG i fremste rekke er de beste agenter de kan få. Det norske folk og alle andre har kunnet følge hele havariopptrinnet «live» nærmest fra første stund. Spesielt NRK, som har lang tradisjon i fortelle om «tidligere» norske forsvarshemmeligheter, har viet havariet mye tid.
KNM Helge Ingstad er utrustet med flere våpensystemer og har eksplosiver i mange varianter om bord. Enkelte av Resetts lesere er opptatt av sikringen av dette materiellet og lurer på om Forsvaret tar hensyn til dette.
Resett har ikke klart å få noen kommentar fra forsvaret, men må anta at dette sikkerhetsspørsmålet er ivaretatt for både land- og sjøbaserte trusler. På www.marinetraffic.com kan en se at Sjøforsvaret har et betydelig antall fartøy som ligger stand by i området rundt havaristen.