Under den svenske valgkampen var det tyst om svenske kommuners økonomi. Hvis politikere uttalte seg, ble det etterlatt et inntrykk av at kommunal sektor gikk med store overskudd. «Svensk økonomi går så det suser», var noe vi stadig hørte fra alle partier, bortsett fra de spedalskes parti, Sverigedemokratene.
Det virker faktisk som om svensker flest har trodd at kommunene har ubegrenset med midler. Men med dagens utsikter til en lavkonjunktur i Sverige, samtidig med handlingslammede politikere, som ikke en gang vil snakke med hverandre, er utsiktene for kommunene verre enn noen gang.
Expressens lederskribent Anna Dahlberg skriver at kommunenes ikke-finansierte velferdsbehov utgjør «en kostnadsbombe som ingen snakker åpent om». Allerede fra nyttår kan flere kommuner komme i en situasjon der de ikke kan kontrollere sin egen økonomi og må be staten om hjelp. Men staten er ikke som den var, og hvor ble det av regjeringen?
Nå er det slik at svenske kommuner etter den siste loven er solidarisk ansvarlige for den enorme gjelden som er påløpt de siste årene. Det betyr at ingen kommuner vil slippe lett unna en økonomisk krise som kan komme til å ramme enkeltkommuner. En kommune kan heller ikke gå konkurs, men skattebetalerne blir de lidende, og må ta smellen.
Et såkalt «overgangsbudsjett» vil slå hardt mot kommunenes økonomi. Flere kommuner melder at de har nådd en smertegrense og må dra i nødbremsen. Det er vel ingen som tror at en ny regjering vil kunne være på plass før 15. november, datoen den midlertidige regjeringen Löfven MÅ legge frem et slikt budsjett.
I prinsippet blir budsjettet det samme som 2018 års-budsjettet, uten økninger, som det åpenbart er et skrikende behov for i kommunene, der politikerne er vant til å kreve og få. Det innebærer at fem milliarder SEK i generelle statsbidrag til kommunene helt uteblir, en situasjon som beskrives som ganske dramatisk av den sosialistiske avisen «Kommunalarbetaren».
Den politiske usikkerheten i riksdagen roter det ytterligere til for kommunene, som nå jobber med sine budsjettarbeider. Kommunale skattesatser må være klare senest siste dag i november. «Situasjonen er ekstremt uklar», sier Annika Wallenskog, sjefsøkonom i «Sveriges Kommuner och Landsting» (SKL). «Noen regner med å få del i de 5 milliardene, uansett, andre tror ikke det vil skje i dagens situasjon».
Samfunnsøkonom John Hassler ved «Institute for International Economic Studies» ved Stockholm universitet: «Jeg så på den økonomiske veksten per capita for 2017 og Sverige var nest dårligst når det gjeller BNP per capita i hele EU». Han forteller også at i historisk sammenheng befinner Sverige seg i en av de svakeste periodene noen gang, verre enn under kriseårene på 1970 og 1980-tallet.
Ikke minst er den demografiske utviklingen i innlandskommunene urovekkende. Löfvens forsikring om at migrantene er en sterk ressurs i arbeidslivet, rister folk på hodet av i dag. Når en overveiende del av nysvensker er analfabeter sier det seg selv at dette er en illusjon. For å bidra i helse og omsorg, der det er stort behov for personell, behøves det mange års utdannelse, og et minstemål av svensk språk, det tar også tid. Og dessuten vil ikke kvinnelige muslimer ha noen som helst nærhet til etniske svensker, de vantro. De krever at en lege er muslim. Men dem skal du lete lenge etter.
Den svenske samfunnsøkonomen Tino Sanandajis bok «Tio tusen miljarder».
Den nye boken vakte oppsikt, og tydelig ubehag for mange politikere. Boken handler om ubalanser i svensk økonomi og politikernes ustanselige skjønnmaling av landet. Kapittel 3 beskriver godt kommunenes økonomiske situasjon.
Sanandaji peker på at kommunenes økonomi står overfor en rekke store problemer, som handler om finansieringsunderskudd, gjeld og kostnadsøkninger. Kommunesektorens totale gjeld i 2017 var 845 milliarder SEK. Gjelden er fordoblet siden 1995, og har økt med ca. 6 prosent pr. år, omtrent dobbelt så mye som den svenske økonomien forøvrig.
Det ekstremt lave rentenivået i Sverige har fristet mange kommuner til økte lån . «Hadde dette handlet om private selskaper, skulle én av fem kommuner ha vært i en konkurssituasjon», sier Greger Gustafson i forsikringsselskapet Skandia. Men kommuner går som sagt ikke konkurs.
Omtrent halvparten av kommunesektorens lånegjeld styres i dag av selskapet «Kommuninvest». Hittil har det vært omtrent gratis å låne. Den gjennomsnittlige renten for kommunene er nullrente eller negativ rente. Det sier seg selv at et justert rentenivå til 4-5 prosent blir en smertelig endring av virkeligheten.
Hvis Sverige rammes av en lavkonjunktur, slik mange økonomer har spådd, blir kommunene tvunget til først og fremst å skjære ned på helse, omsorg og skole. Et formidabelt problem er at minst 230 000 svenske pensjonister allerede har så lave pensjoner at de befinner seg i kategorien fattige, og muslimske migranter prioriteres før dem i alle situasjoner. Så situasjonen kan altså raskt bli bli verre.
I fjor passerte Sveriges befolkning 10 millioner, etter den rekordstore innvandringen, og alt tyder på at den ukontrollerte innvandringen av muslimer fortsetter. Dette presser kommunenes utgifter til bristepunktet. Landet står overfor en demografisk utfordring av dimensjoner og regningen vil uansett bli belastet svenske skattebetalere, for Staten har allerede sørget for å velte de langsiktige kostnadene for nysvensker over på kommunene.
De siste meningsmålingene tyder på at Sverigedemokratene vil få en enda større oppslutning ved nyvalg. Og nyvalg må det bli når absurdteatret på Rosenbad i Stockholm en dag tar slutt.
Mitt tips er at situasjonen «svensk riksdag» blir permanent.