Bostøtten løftes med 100 millioner kroner i Arbeiderpartiets alternative forslag til statsbudsjett som legges fram tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen (Frp) fridde til KrF og økte bostøtten i statsbudsjettet. For puslete, mener Ap, og legger på 100 millioner til.

– Regjeringen har redusert bostøtten slik at det ble utbetalt nesten 300 millioner kroner mindre i 2017 enn i 2013. Det rammer de aller svakeste blant oss, sier Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen til NTB.

En prisjustering fra regjeringen på nær 100 millioner kroner i budsjettforslaget for neste år høynes med ytterligere 100 millioner kroner til 2,9 milliarder kroner når Ap legger fram sitt alternative forslag til statsbudsjett tirsdag.

Dyrere i byene

Gåsemyr Staalesen viser til en fersk rapport fra Oslo MET som avdekket at den statlige bostøtten ikke har hengt med på prisutviklingen i norske byer.

– Det er et stort problem for storbykommunene at de får en ekstra regning fordi regjeringen underfinansierer bostøtten. Bare i Oslo måtte byrådet supplere den statlige bostøtten med 776 millioner kroner i fjor. Dette er uakseptabelt. Folk skal ikke trenge å bekymre seg for om de har tak over hodet. Vår økning kan gi flere en stabil bosituasjon, mener Ap-representanten i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Avgjørende støtte

Da Jensen gikk gjennom regjeringens budsjettforslag i finanstalen til Stortinget 8. oktober, sa hun med klar adresse til KrF:

– For å hjelpe barnefamilier og andre store husstander med lave inntekter og høye boutgifter, økes bostøtten. Det er viktig for at flere barn skal kunne bo trygt og godt.

Gåsemyr Staalesen er ikke imponert.

– Svekkelsen med 300 millioner kroner fra Jensen tok over Finansdepartementet går ut over enkeltpersoner som ikke får hjelp til å betale boutgiftene. Bostøtten er avgjørende for at folk med lave inntekter skal kunne skaffe seg eller beholde et hjem, sier hun.

Kombinert utfordring

Aps alternative budsjettforslag sier ikke noe om de 100 ekstra millionene skal brukes til å få flere inn i ordningen, eller om de som er omfattet av ordningen skal få mer utbetalt.

– Det kan være en kombinasjon av å heve inntektstaket og å heve maksbeløpet. Det siste vil ha størst effekt i byene, der bokostnadene har løpt fra bostøtten, sier Gåsemyr Staalesen.

– Men problemet er ikke bare de økte boutgiftene i byene, men også at mange ikke kvalifiserer seg til bostøtte, understreker hun.

(©NTB)

[email protected]