En NGO kalt Advocates Abroad har fortalt en infiltratør at de lærer migranter som kommer over Middelhavet mot Europa opp i hvordan de skal lyve og spille skuespill for å få asyl i et europeisk land. Dette avsløres av Lauren Southern som en del i hennes filmprosjekt Borderless.
En av produsentene som jobber sammen med Lauren Southern har infiltrert en NGO kalt Advocates Abroad på den greske øya Lesvos, og har med skjult kamera filmet grunnleggeren og lederen av denne organisasjonen, Ariel Ricker. Advocates Abroad bidrar med juridisk hjelp, veiledning, representasjon og coaching av migrantene, som får sine asylintervjuer gjennomført på øya, så det kan fastsettes om de skal sendes videre til Athen, eller om de skal sendes tilbake. Advocates Abroad har 380 ansatte.
– Dette er industrialisert juridisk hjelp. De lurer systemet. De lurer systemet massivt, for å få disse menneskene inn, sier produsenten George, som var den som infiltrerte Advocates Abroad.
I videoopptak fra en samtale mellom produsent George og Ariel Ricker fremkommer det at organisasjonen instruerer migranter i å lyve og spille skuespill for å bli trodd, selv om det for lengst har kommet for en dag at svært mange av de som tar seg over Middelhavet ikke er flyktninger, men økonomiske migranter.
– Vi lærer dem om hvordan fortelle sin historie, hvordan ordlegge seg, hvordan bokstavelig talt forklare den, og hvordan de kan holde sine private følelser og sine private traumer private. Fordi alt dette skuespillet er et skjold, sier Ricker.
Hun har tilsynelatende ingen betenkeligheter med å lære migranter, flyktninger eller ikke, å lyve og spille skuespill for å bli trodd av europeiske myndigheter.
– Jeg ser det som at… Jeg forteller dem at dette er skuespill. Alt dette er skuespill, det er som om det var teater. Så for at de skal komme seg gjennom må de spille sin rolle i teatret, og det er den traumatiserte flyktningen, for disse EASO-tjenestepersonene er så jævla dumme at alt de vet er skrevet på papiret. EASO (Det europeiske asylstøttekontoret) sier at dette er en traumatisert flyktning, de har disse karakteristikkene. Så vi coacher folk om hvordan man har disse karakteristikkene. Det finnes en formel vi fant på, noe som er ironisk, for jeg suger på formler, men det handler om en vesentlig hendelse, dato og sted, og å svare på spørsmålene på samme måte, sier NGO-lederen.
Ariel Ricker eksemplifiserer denne formelen på følgende måte:
– I desember 2017 i Izmir, Tyrkia, ble jeg truet fordi jeg er kristen, fordi min sjef og hans venner kom over meg da jeg forlot kirken min. Dette er Bibelen de prøvde å rive opp, dette er korset jeg hadde på meg som de prøve å rive i stykker, og de fikk meg til å føle meg utrygg som kristen i Tyrkia. Ba-boom. Og på den måten har du hendelsen, datoen og stedet, så du har gitt dem et veldig spesifikt svar, og du har holdt deg til et tett, kort svar i tillegg. Og det er mye vanskeligere å avvise, for du har alle elementene.
Videre forteller Ricker at de har laget et helt program med maler og spesifikke eksempler, slik at migrantene kan tilpasse sin situasjon og ha en troverdig historie med spesifikke opplysninger.
– Så vårt narrative tidslinjeformat har en «fyll inn tomrommene»-seksjon på dette tidspunktet. Også har vi to eksempler på at hjemlandet er en vesentlig fare, for Tyrkia, for ethvert annet land. Konsistens er det viktigste. Selv når du befinner deg i en situasjon der du må lyve, fordi du plutselig husker noe annet, er det best å holde seg til det du har sagt.
Viktig er det også at migrantene viser sterke følelser for tjenestepersonene som utfører intervjuene.
– Du må sukke, gråte, stoppe, kaste opp eller be om en pause. Så det er å bli en skuespiller, sier NGO-lederen.
– Dere må be folk om å be om å ta pause?
– Åh, vi gjør det. Vi har faktisk rollespill, vi forbereder en mappe for dem, så i den første rollespillaktiviteten gjør vi det sånn at vi spiller dem, og de er tjenestepersonene, også bytter vi etter at de har fått litt trening, for å se «hvordan skal jeg gå inn på kontroet? Hvordan skal jeg introdusere meg selv? Hvordan skal jeg gi dem mappen? Hvordan setter jeg meg ned? Når reiser jeg meg? Når viser jeg dem hvordan jeg ber?», sier Ricker.
Det fremkommer videre at grunnen til at man lærer migrantene opp i å vise hvordan de ber er for at de skal bli trodde når de sier til europeiske tjenestepersoner at de er kristne. Det er igjen viktig å være spesifikk for å bli trodd på løgnene man forteller. Dette kommer også tydelig frem når spørsmålet om migrantens favoritthøytid kommer på tale.
– De spør også om hva som er din favoritthøytid. Så noen folk sier bare «jul». Men vi forklarer at de ikke bare kan si dette fordi det er ikke et tilstrekkelig svar. Du må si, og du må si det på en viss måte som er «25. desember, som er jul, som er fødselsdagen til vår Herre og Frelser, sier Ricker.