Selv om de som settes under vergemål, etter loven skal samtykke, gjøres det unntak i 4 av 10 tilfeller, melder VG. Det er store geografiske ulikheter.
Personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller sin egen økonomi, kan få en verge. Et slikt vergemål skal være frivillig, så loven krever samtykke, men det gjøres unntak hvis personen det gjelder ikke kan samtykke eller er i stand til å forstå hva et vergemål er.
Ifølge VG er det i perioden 1. januar 2014 til 28. juni i år opprettet 22.783 vergemål, hvorav 9.795 – hele 43 prosent – av de registrerte personene var oppført som «ikke samtykkekompetent».
For første halvår av 2018 har avisa gått gjennom hver sak og så sjekket om fylkesmennene har snakket med de «ikke samtykkekompetente» før vergemålet ble opprettet. Her fant avisa at også i 2018 er 43 prosent av vergemålene opprettet uten samtykke. Av de 1.510 personene som av legen ikke ble vurdert til å være i stand til å forstå hva et vergemål er, var det kun 74 personer som ble kontaktet av fylkesmenn.
Andelen som registreres som «ikke samtykkekompetente» varierer fra fylke til fylke. Østfold og Agder-fylkene har lavest andel med 28 og 31 prosent. Høyest andel som ikke fikk gi samtykke, hadde Møre og Romsdal, Hedmark og Buskerud, med henholdsvis 49, 48 og 47 prosent av vergemålene.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) innrømmer at loven er blitt praktisert feil i flere år og at den derfor nå skal presiseres. Wara ber personer som har fått vergemål mot sin vilje, om å klage til Fylkesmannen.
(©NTB)