Her forleden kunne en kollega si til meg at om han hadde gjort det som han ønsket fordi det ikke var «sosialt akseptert». Jeg må si jeg jeg ble litt kvalm og opprørt over denne kommentaren. Smak og tenk litt på uttrykket «sosialt akseptert» og hva det betyr.
For å forstå hva «sosialt akseptert» er så må man se på ordets betydning. Ordet «sosialt» stammer fra det latinske ordet socius og betyr forbundsfelle, meningsfelle. Ordet «akseptabelt» er direkte oversatt fra det latinske ordet suscipio og har betydningen som godkjenne, godtatt, gå med på, og tolerere.
Sosialisme stammer fra samme latinske ordet socius og er en ideologi noen partier som for eksempel Arbeiderpartiet, Kommunistpartiet og Sosialistisk Venstre parti har bygget sin politikk om. Men først og fremst så betyr ordene sosial, sosialt og sosialisme at en skal ha felles meninger og tankegang med sine «forbundsfeller» om alt som skal foregå i samfunnet. Det sosiale etablissementet definer som regel hva som skal være de sosiale normer og regler, som sier noe om hvordan meningsfeller skal oppfatte som sosialt akseptert i socius.
Sosiale normers misjon er å realisere et behov at alle andre skal tenke slik som «oss». Sosiale normer, er en sosiologisk betegnelse for intersubjektive, allment delte og ofte underforståtte regler og forventninger på oppførsel som gjelder for et mindre sosialt fellesskap og for samfunnet i sin helhet. Norm er definert blant annet som anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk som følges i socius.
Sosiale normer og sosial kontroll
Ofte omtales sosial kontroll i negativ kontekst i forbindelse med ekstreme religiøse ideologier, hvor de ønsker å kontrollere sine trosfeller. Sosial kontroll er ett brudd på grunnleggende rettigheter til enkeltindivider, vold, trusler og sosial utestengelse av felleskapet socius. Ut fra dette kan en konstatere at sosial kontroll bare er en mer ekstrem versjon av sosiale normer. Både sosiale normer og sosial kontroll er basert på et sosialistisk levesett og tankegang, om å ha felles normer, trosoppfatninger og meninger.
«Socius suscipio» (sosialt akseptert) betyr enkelt forklart forbundsfellers eller meningsfellers godkjennelse eller å bli godtatt, enkelt og greit å ha kontroll over fastsatte sosiale normer og at alle andre skal tenke slik som «sosialistene» (oss).
Mobbing på grunn av «socius suscipio»
Hvem kjenner ikke til ungdom og voksne som ikke blir godtatt, og ikke finner sin plass i samfunnet på grunn av at de ikke har rett telefon, rett klær, har andre meninger, har ikke rett bil eller bor på feil sted. Heller ikke voksne slipper unna mobbing på grunn av at de ikke er socius suscipio, bare siste året så har mange politikere måtte forlate sin post etter massiv mobbing av sosialister, og da ikke nødvending av politiske motstandere, men også av media som har fastsatt hva som skal være normen i socius suscipio.
Liberalisme
Liberalisme stammer fra det latinske ordet «liber» og betyr «fri» og/eller «frihet», dette er en ideologi som fremmer Individualistens rettighet i samfunnet. Som Individualist så vektlegges frihet, individuell integritet, selvstendig tankekors og meninger, personlig uavhengighet og ideen om det myndige mennesket. En individualist representerer opposisjon mot det autoritære og alle former kontroll over enkeltindivider. En Individualist er en direkte motsetning til sosialist.
Jeg er en Individualist og liberalist, så jeg bryr meg veldig lite om hva som er «sosialt akseptert», men som individualist så respekterer jeg også at andre ønsker å være en del av «socius» og følge normene fastsatt av sosialistiske selvoppnevnte elite. Men ikke plag meg med hva som er «sosialt akseptert».