Spørsmålet om garderobebruk for transpersoner er uavklart etter en lovendring om juridisk kjønn. Problemstillingen har utløst utløst debatt, særlig blant feminister, og ledet nylig til en sak på Diskrimineringsnemndas bord.
En lovendring som trådte i kraft 1. juli 2016 har gjort det mulig for personer som opplever at de har en annen kjønnsidentitet enn deres biologiske kjønn skulle tilsi å bytte juridisk kjønn, uten å gjennomgå såkalt kjønnskorrigerende behandling, og uten å ha en diagnose. Lovendringen etterlater ubesvarter spørsmål, som fremkommer i en uttalelse fra Diskrimineringsnemda i september, i en sak som berammet nettopp garderobebruk.
Uttalelsen fra Diskrimineringsnemda omhandler en sak med opphav i en konflikt om hvem som skal ha tilgang til kvinnegarderober ved treningssentre, svømmehaller og spaanlegg. Dens aktuelle saken handler om en transperson, som i uttalelsen kalles B. Personen er biologisk mann, men som opplever seg selv som kvinne. Vedkommende har ikke utført kjønnsbekreftene behandling, og har dermed ikke kjønnsdeler som fremstår som kvinnelige. Likevel har transpersonen byttet juridisk kjønn.
Partene i saken møttes i damegarderoben på et treningssenter. En kvinne, som i uttalelsen kalles A reagerte på at det var en person med penis i damegarderoben, og henvendte seg til transpersonen for å uttrykke sin misnøye med dette. Etter konfrontasjonen snakket de to partene med daglig leder, som har bekreftet konflikten og hva den bestod i. Partene skal ha møttes flere ganger, og det er oppstått konfrontasjoner.
Etter konflikten gikk transpersonen i mars 2017 og uttalte seg til en avis, som senere også publiserte en meningsinnlegg om samme sak. Meningsinnlegget ble skrevet av Kvinnegruppa Ottar, og det ble underskrevet av kvinnen fra garderoben, hvorpå transpersonen brakte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, i mai 2017.
Ombudet konkluderte i desember samme år med at kvinnen i damegarderoben ikke hadde handlet i strid med lovverket ved en verbal konfrontasjon i garderoben i 2016, eller i medieoppslaget. Ombudet fastslo imidlertid også at kvinnen hadde agert i strid med loven om forbud mot trakassering basert på kjønnsidentitet ved en annen episode i garderoben, som skal ha funnet sted i 2017.
Kvinnen påklaget ombudets konklusjon, og saken ble oversendt Diskrimineringsnemda, som i sin uttalelse har konkludert med at kvinnen ikke trakasserte den aktuelle transpersonen.
Transpersonen (B), representert av Juridisk rådgivning for kvinner, sier i sin beretning for nemnda at hun opplevde det som krenkende at kvinnen (A) i garderoben hadde påpekt at hun er biologisk mann. Kvinnen på sin side fremhold i sin uttalelse til nemnda at de fleste kvinner vil reagere på å se mannlige kjønnsorganer i en damegarderobe.
– Uttalelsen om at «hun blir provosert av å se en penis i garderoben» kan tolkes til å både være rettet mot B og mot garderobeløsningen. Det er en uttalelse som kan være egnet til å virke krenkende. Nemndas flertall finner likevel å måtte vektlegge situasjonen uttalelsen ble gitt i, der partene er i en intim situasjon i en garderobe. Så lenge spørsmålet om garderobebruk for transpersoner er uavklart, vil transpersoner måtte forvente reaksjoner ved bruk av tradisjonelt kjønnsdelte garderober. Selv om det kan være ubehagelig for transpersoner å bli utsatt for spørsmål om hva de gjør i damegarderoben, kvalifiserer ikke dette til å bli kalt trakassering. Det må være en viss terskel før man tar i bruk en såpass sterk karakteristikk av en uttalelse. Nemndas flertall kan heller ikke se at uttalelsene ble satt frem i den hensikt å krenke B, heter det i uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda.
Nemda bestemte derfor at kvinnen i garderoben ikke har trakassert transpersonen ved å uttrykke misnøye over at en person med penis befinner seg i damegarderoben.