Shinzo Abe og Emmanuel Macron:To statsledere med ulik oppfatning om hva som er en god innvandringspolitikk. Foto: AP / NTB scanpix
Del saken
  • 159
  •  
  •  
  •  
  •  

Japan har i mange år ført en ekstremt restriktiv innvandringspolitikk. Til tross for en aldrende befolkning og reduksjon i folketallet som følge av svært lave fødselstall, har denne politikken blitt opprettholdt. De har i stedet satset på teknologiske løsninger, og ligger langt fremme i utviklingen av f.eks. robotteknologi.

Men nå er en viss endring på gang, ifølge Foreign Affairs. Det siste halve året har den japanske regjeringen innsett at de trenger mer arbeidsinnvandring for å være i stand til å løse en rekke av landets problemer. Men fortsatt er det tabu å bruke ordet «immigrasjon».

Arbeidsmarkedet i Japan sliter av stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det lyses ut 1,6 jobber pr. arbeidssøker, dette fører naturlig nok til press på lønnsnivået. Hele 65 % av bedriftene rapporterer at de har problemer med å få tak i nok folk til tross for lønnsveksten. Særlig byggebransjen, helsevesenet, restaurantnæringen, jordbruket og detaljhandelen sliter med  fylle stillingene.

I mai åpnet regjeringen for å slippe inn 500.000 utenlandske arbeidere for å fylle arbeidsmarkedets behov. Dette får enkelte kommentatorer til å ane at Japan endelig er i ferd med å åpne for migrasjon, akkurat når Europa gjør stadige (men mislykkede) forsøk på å begrense tilstrømningen.

Men Japan planlegger absolutt ikke å følge i Europas fotspor og åpne slusene masseinnvandring fra Afrika og Midtøsten. Det finnes heller ikke noen planer om «integrasjonspolitikk». Den klare holdningen er at innvandring skal være til det beste for Japan. For Japan er den homogene befolkningen av stor verdi: 98 % av befolkningen er etniske japanere. Offentlig debatt har sett på mangfold som en trussel, ikke som en «styrke» som er det vanlige blant vestlige politikere.

Japan har prøvd å implementere sterkt regulert arbeidsinnvandring tidligere. På 90-tallet utviklet de et system med langvarige visa (opp til 10 år) som kun var tilgjengelig for utlendinger som stammet fra japanske utvandrere. Man antok at disse ville integreres raskt. Mange av disse ble hentet fra USA, Brasil og Peru.

Samtidig åpnet man opp for 3-årig visa (TITP) for ikke–japanere, som oftest fra andre land i Asia. Disse bandt seg også til én arbeidsgiver under hele visa–perioden. Forskjellen mellom disse to programmene illustrerer hvor viktig etnisk bakgrunn var (og er) for myndigheter og befolkning i Japan.

Men systemet med langvarige visa var mislykket. Den felles etniske bakgrunnen ble overskygget av de kulturelle ulikhetene som opp mot 100 år i utlendighet hadde medført. Den forventede assimileringen uteble, og mange mistet etterhvert jobbene sine. Det medførte tilslutt at japanske myndigheter betalte hjemreise og støtte til nyetablering i landene de hadde innvandret fra. I stedet utvidet man TITP-programmet.

Allikevel er ikke dette en liberal politikk. Ved kontraktens utløp må de aller fleste forlate landet. Kun de som presterer ekstremt bra, og har lært seg språket, kan få utvidet arbeidstillatelsen til ti år. Det følger også et krav om jevnlige returer til hjemlandet, slik at de ikke bygger opp noen rettigheter til permanent bosetning. Ingen av disse har stemmerett.

Japan er altså i ferd med å innføre/utvide en innvandringspolitikk som har som sin hovedfunksjon: å tjene Japan og den opprinnelige befolkningen sine interesser.

Du kan se en kort filmsnutt om dette nedenfor:

Resett er en dugnad og trenger lesernes hjelp. Donasjoner fra dere holder hjulene i gang. Tusen takk!

  • kr
Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 159
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]