Jeg har en tid irritert meg over en del urettferdighet som rammer en stor andel av oss pensjonister. Det virker som om vi pensjonister ikke er viktige i den daglige politiske samtalen.
Vi er i hvert fall ikke viktige når de økonomiske avgjørelsene tas. Derfor vil jeg peke på et par av de sakene som opprører meg, og som det burde være mulig å finne enkle løsninger på.
Honnørrabatt
Det gis kun honnørrabatt til de som er fylt 67 år, siden dette er den offisielle pensjonsalder i Norge. Dette er tilsynelatende helt uproblematisk for Pensjonistforbundet.
Det er skremmende at et forbund for pensjonister ikke har fått med seg at pensjonsalder i Norge er alt fra 62 år og utover, for enkelte yrkesgrupper sågar enda tidligere. Noen velger å gå av med pensjon tidlig (AFP etc.) – men mange har faktisk ikke noe valg. Ikke alle disse har høy pensjon. Disse burde selvsagt hatt rett til honnørrabatt på tog og buss, på linje med andre pensjonister.
Bompenger
Vi teppebombes med bompenger fra Lindesnes til Nordkapp. Hvorfor snakker ikke Pensjonistforbundet om hvor urimelig disse kostnadene rammer de med lav pensjon? Det måtte da gå an å få til en ordning som sørget for at vi pensjonister enten fikk fritak – eller i det minste en form for rabatt – når det gjelder bompenger. Er det for mye forlangt?
Tenk hva det koster med en biltur fra Porsgrunn til Trondheim, eller fra Oslo til Stavanger. Men dere prioriterer altså å la folk i Tesla og andre elektroniske biler få fritak. Dette er ofte ressurssterke folk, i motsetning til mange pensjonister. I tillegg kan de dure forbi oss i kollektivfeltet!
Men ikke et rødt øre i rabatt til oss pensjonister. Skyldes dette politisk korrekthet? Eller er det andre grunner til den rungende tausheten fra våre såkalte talsmenn/kvinner?
Miljø
Miljø er et utpekt satsningsområde. Ingen politikere eller organisasjoner vil lykkes karrieremessig hvis de ikke fokuserer på miljø. Samtidig ser de på oss pensjonister som en nedprioritert pariakaste.
Min påstand er at vi pensjonister er minst like viktige som miljø, da snakker jeg rent politisk. Det kreves bare at de riktige folkene og organisasjonene tar tak i dette, samordner sine krefter og får satt oss på dagsorden.
Dette er en jobb som er overkommelig, og det burde helt klart vært mulig å vinne frem. Regjeringskåte politikere vet hvor mange vi er, og vi blir stadig flere. Hvis vi utnytter vår potensielle politiske makt, så kanskje også pensjonister vil bli en prioritert politisk sak?
Jeg foreslår vi starter med å innføre honnørrabatt for alle pensjonister, og at vi dessuten slipper å betale bompenger.