Arendal 14. august, 2018. Partilederdebatten under Arendalsuka 2018. Foto: Elisabeth Grosvold / NTB scanpix
Del saken
  • 2.4K
  •  
  •  
  •  
  •  

Et parti som kompromissløst tar tak og prioriterer de store og viktige sakene som truer landets fremtid, vår sikkerhet, vår økonomi og vår velferd.

Et parti som betrakter internasjonale avtaler, forordninger og konføderasjoner som EU som et supplement til og aldri som en erstatning for nasjonal suverenitet, selvråderett og folkestyre.

Et parti som bygger på fakta, saklighet, redelighet, opplysningstidens idealer, nøytral vitenskap og på interesser og realpolitikk fremfor rigide ideologier og identitetspolitikk.

Et parti som kan utvikle og artikulere robuste, atransparente og langsiktige nasjonale strategier og handlingsplaner for å ivareta landets interesser, sikkerhet og verdiskapning.

Et parti som kompromissløst hegner om ytringsfriheten, demokratiet og rettsstaten, men som også setter grenser mot at samme blir misbrukt for å fremme urimelige særinteresser.

Et parti som verner om religionsfriheten, men ikke religioner eller forkynning som fordømmer andre religioner eller som undergraver grunnleggende menneskerettigheter.

Et parti som ivaretar velferdsstaten, men som stiller klare krav til at alle som kan skal bidra. Det er nok av enkle arbeidsoppgaver, bl.a. i vedlikehold av en nedslitt offentlig infrastruktur.

Et parti av ærlige folkevalgte med ulik bakgrunn og erfaring som er villig til å gjøre samfunnstjeneste for fellesskapet for en tidsbegrenset periode for å få Norge på rett kjøl igjen.

Ikke et parti av politiske broilere som ser politikken som livslang karrierevei eller som springbrett til godt betalte jobber internasjonalt eller i kommunikasjonsindustrien.

Ikke et parti av politikere som setter egne interesser foran fellesskapet, som forvalter fellesressurser og skattebetalernes penger skjødesløst og som sjelden blir stilt til ansvar.

Ikke et parti av politikere hvis talegaver overgår kunnskap og erfaring og som vrir på fakta og skjermer seg bak en hær av kommunikasjonsrådgivere, spinndoktorer og en feig presse.

Ikke et parti av feige politikere som klamrer seg til taburettene og kompromisser bort politikken de ble valgt på så snart de kommer i posisjon.

Men et parti som står på sitt program og holder hva det lover og først går i regjering når det har tilstrekkelig oppslutning til å få tilstrekkelig innflytelse. 

Har vi ikke nok partier?

Jo, vi har for mange og for små partier. Men vi har ikke noe parti i Norge som effektivt fanger opp det voksende folkelige opprøret mot den vestlige elitens globaliseringspolitikk.

Det er ingen som tar tak i de virkelig viktige spørsmålene for landets fremtid. Og det betyr lite om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som sitter med regjeringsmakten.

Høyre-/venstreaksen gjelder ikke lenger. I et internasjonalt perspektiv er vi alle mer eller mindre sosialdemokrater i Norge om vi stemmer Høyre, Frp eller Arbeiderpartiet.

I dag går den fundamentale politiske skillelinjen på tvers av partilinjene. På den ene siden står en makt- og meningsbærende elite av verdistyrte multikulturalister og globalister.

På den andre siden et mindre ideologisk- og verdiorientert flertall som er mer opptatt av stabilitet og sikkerhet, økonomi og velferd og av å bevare demokratiet og et fritt levesett.

Fremskrittspartiet har vært et tradisjonelt liberalistisk parti, ikke spesielt opptatt verken av landets sikkerhet, nasjonale interesser eller nasjonale strategier for langsiktig verdiskapning.

Fremskrittspartiet –’Partiet for folk flest’, opprinnelig ’Partiet for lavere skatter’, er blitt mer elitistisk og mindre for folk flest og har erstattet lavere skatter med høyere avgifter.

Frp har kneblet seg selv til regjeringsmasten. Partiet er blitt politisk handlingslammet. Det er ikke lenger noen effektiv opposisjon mot globaliseringspolitikken til Ap og Høyre.

Programmet partiet gikk til valg på er kompromisset bort i Solbergs mindretallsregjering. Partiet har vært 5 år i regjering og fått utrettet veldig lite. Velgerne er blitt lurt.

Med Venstre, og nå formodentlig med Krf i regjering, vil partiets politikk på innvandringsfeltet og på en rekke andre områder bli ytterligere utvannet og svekket.

Det viktigste først!

De folkevalgtes fremste oppgave er å ivareta vår sikkerhet, ta vare på vår økonomi og vårt verdiskapingspotensial og legge forholdene til rette for økonomisk vekst.

Dette er de politiske primæroppgavene. Etter at disse er ivaretatt kommer andre oppgaver som barnehager og sykehjemsplasser og mer velgervennlige saker.

I dag er det politiske behovshierarkiet snudd på hodet. Tollfrie kvoter er blitt viktigere enn rikets sikkerhet. Regjeringstaburetter er blitt viktigere enn å begrense velferdsinnvandringen.

Ansvarsløse og kortsiktige politikere har bygd ned forsvaret. Den nasjonale forsvarsterskelen er så godt som avviklet. Samtidig er spenningen i våre nærområder stadig høyere.

Og til tross for en stadig økende terrortrussel blir terrorberedskapen og objektsikringen fortsatt neglisjert av gjentatte regjeringer og ikke minst av Solberg-regjeringen.

Det samme gjelder politiet som er handlingslammet av stadig økende gjengkriminalitet og økende innvandringsrelatert kriminalitet som politikerne ikke engang vil innrømme eksisterer.

Samtidig representerer 40 år med liberal innvandringspolitikk og en tiltakende ikke-vestlig velferdsinnvandring den største trusselen mot velferdsstaten og vår økonomi.

Innvandringen koster vanlige skattebetalere anslagsvis 250 milliarder i året. Et enormt beløp som politikerne har forpliktet oss til å betale. Det vil bare øke dersom ikke noe blir gjort.

De demografiske, økonomiske, sikkerhetsmessige, sosiale, kulturelle og politiske omveltningene vil bli enorme og vil hovedsakelig ramme folk flest og ikke eliten.

Vi må få et åpent ordskifte om hvordan vi vil Norge skal se ut om 20 og 50 år. Dette er ikke noe vi bare kan la flyte. Vi må få politikkutformingen ut av de mørke bakrommene.

Vi må vinne folkestyret tilbake og legge robuste og langsiktige strategier for hvordan landets interesser og landets økonomi best kan ivaretas.

Vi må stå steinhardt på de viktige sakene. På øvrige politikkområder kan det være opp til den enkelte. Når vi har vunnet frem med våre fanesaker kan partiet oppløses og legges ned.

Hva er alternativet?

Dersom noe ikke snart blir gjort med forsvars- og sikkerhetspolitikken øker faren for at landet blir gjort til objekt for stormaktenes interesser og mulig krigsskueplass.

Dersom det ikke blir gjort noe med terrorberedskapen og objektsikringen er det trolig bare et tidsspørsmål før det vil finne sted alvorlige terrorhandlinger av unødig stort omfang.

Dersom ikke politiet blir styrket og får et klarere mandat, vil det bli flere overfallsvoldtekter, mer gjengvold, høyere mordrater, flere asyl- og bilbranner og økt trygdemisbruk.

Det vil som i andre land bli etablert shariastyrte diasporaer i de større byene. De vil undergrave den sekulære rettsstaten, likestilling og elementære menneskerettigheter.

Det vil bli flere utenlandsfinansierte moskeer, flere bønnerop og flere koreanklosser som begrenser vår bevegelsesfrihet og ødelegger det offentlige rom.

Det vil bli mer sensur som undergraver ytringsfriheten og forhindrer muligheten for å ta til motmæle samt økt fornekting av egen kultur, norske verdier, tradisjon og identitet.

Stadig mer av skattepengene som du og dine har slitt for vil forsvinne ut i et stort feilslått integreringshull samtidig som trygdemisbruket og trygdeeksporten vil øke.

Du vil måtte jobbe lenger og mer for å finansiere gildet. De offentlige ytelsene vil bli dårligere. Pensjonen vil bli mindre. Det vil bli kamp om knappe ressurser.

Dette er ingen overdrivelse. Dette er den sannsynlige utviklingsbanen. Land som Frankrike, Tyskland, UK og Sverige er allerede godt på vei. Vi følger ikke langt etter.

Er det virkelig noen som ønsker dette? Er det virkelig noen som ønsker landet kjørt enda lenger ut i grøfta av globalistenes forfeilede eksperiment og betale dyrt for det i tillegg?

Hva må gjøres?

Jeg er ærlig talt ikke sikker. Det kommer an på hvor mange som er like frustrerte som meg. Og det kommer an på hvor mange som er villige til å gjøre noe med det.

Hva kan vi gjøre? Vi kan håpe at det ordner seg. Vi kan håpe at Høyre og Frp etter hvert vil komme til fornuft. Eller vi kan organisere oss, danne et parti og søke politisk innflytelse.

I så fall vil vi ha formidable motkrefter mot oss. Etablerte partier og politikerne i et så godt som samlet Storting vil være mot. Vår kritikk vil være rettet mot dem.

Den meningsbærende eliten vil sammen med etablerte media, store deler av akademia og godhetsapostelene i det humanitærpolitiske kompleks motarbeide og stigmatisere oss.

Det vil ikke bli lett! Men Internet og nye sosiale media som Resett gir en unik mulighet til å mobilisere dersom det er interesse nok for det. Grovskissen over kan være et utgangspunkt?

Vi trenger bare 5.000 underskrifter for å etablere et nytt parti. Er det så mange eller er det kanskje enda flere, 50.000 eller 500.000 som nå har fått nok?

Si din mening under. Kopier link til artikkelen, del og spre den på mail, facebook og på andre hjemmesider til så mange du kjenner så vi kan finne ut av hva folk egentlig mener.

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 2.4K
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]