Etter lange sonderinger og en statsministervotering i Riksdagen, har riksdagslederen kommet frem til at det nå er Centerparti-lederen Annie Lööf som skal påta seg sonderingsoppdraget, og forsøke å finne støtte for en regjering basert på en blokkoverskridende koalisjon.
Trenden er tydelig. Centerpartiet har sammen med Liberalerna beveget seg i retning av en venstreliberal koalisjon med sosialistene. Tilbake står to partier som stadig nærmer seg Sverigedemokraterna på sentrale områder som innvandring, lov og orden og helse- omsorgspolitikken. Den konservative koalisjonen M, KD og SD er i dag større enn den rødgrønne koalisjonen, og den borgerlige Alliansen som helhet. M+KD+SD samler i dag 154 mandater i Riksdagen, og det betyr at det er innen rekkevidde for de konservative å samle 175 mandater og oppnå flertall ved et senere valg.
Sverige er en avviker i Norden hva gjelder samarbeid med innvandringskritiske partier. Lenge før vi i Norge hadde en debatt om FrP burde bli et regjeringsparti foregikk det formelle samtaler og budsjettforhandlinger mellom FrP og de andre borgerlige partiene. I Sverige er det foreløpig helt utelukket for noen av de andre partiene å føre formelle samtaler med SD.
Denne unike holdningen synes i den politiske debatten. SJW-begreper fra Storbritannia og USA, som ennå ikke er særlig utbredte i Norge, har for lengst inntatt Sverige for fullt. Der er terskelen lavere for å spre hat mot «hvite, heterofile menn». Ungdommer synger i gatene om at de skal knuse nasjonen. Det har vært demonstrasjoner som samlet mengder med mennesker og mange ungdommer, med tydelig beskjed til alle som ønsker å ivareta nasjonalstaten.
– I fremtiden skal Sverige ikke finnes i det hele tatt, sa en appellant ved en av disse demonstrasjonene.
Sverige er ifølge disse totalitære feministene skapt av den heteroseksuelle, hvite middelklassemannen, og feministene sier de er «lei av å leve i hans verden», og at de derfor kommer til å ta over.
Annie Lööf har gjort seg kjent for mange av sine merkverdige utspill, som det kan være greit å minne om på dette tidspunktet. Hun har blant annet sagt at hun «har forsøkt å lansere» sitt fornavn Annie som sitt «varemerke» og at hun derfor ønsker å bli omtalt som «Annie», og bare det. Derfor vil hun hermed kun omtales som Lööf i denne kommentaren.
Hun har også sagt at hun ikke i teorien kan se noe galt i 30 millioner innvandrere til Sverige, og har indikert at disse millionene vil være like svenske som alle andre svensker. Men lov og orden vil hun angivelig ha. Ifølge Lööf har det i Sverige i veldig lang tid nemlig vært kriminelt å bedrive kriminell virksomhet.
– I Sverige har det i veldig lang tid vært forbudt å drive virksomhet med kriminelle formål, det er det fortsatt, og det kommer også til å være det fremover, sa Centerpartilederen i et intervju med Aktuelt i SVT.
Tygg litt på den. I Sverige er det altså kriminelt å være kriminell.
Denne kvinnen, som igjen og igjen har hevdet at masseinnvandring er lønnsomt, og at det er nødvendig for Sverige å ta imot asylsøkere for å kunne betale ut pensjoner i fremtiden, på tross av at all tilgjengelig informasjon har vist at dette er fullstendig galt, skal nå altså lede arbeidet med å danne en ny regjering hos søta bror. Kvinnen som har konstatert at det i Sverige er kriminelt å være kriminell kan til og med bli vårt nabolands første kvinnelige statsminister. Det svenske politiske havariet er fullendt.
Lööf har i alle fall tidligere lovet at politikken skal være spennende.
– Jeg har vært veldig tydelig med at jeg vil ha et lyttende lederskap, et entusiastisk lederskap, et visjonært og inspirerende lederskap. Det tror jeg man kommer lengre på.
Lööf baserer sin politiske retorikk på floskler, men har vært veldig tydelig på at hun ønsker å føre en svært radikal innvandringspolitikk. På akkurat dette sentrale området har imidlertid de to mer konservative alliansepartnerne gått for en stadig mer restriktiv linje.
I tillegg har Lööf foretatt noen dramatiske snuoperasjoner, særlig i synet på eurosamarbeidet. Da svenskene i 2003 hadde folkeavstemning om å gå inn i eurosonen, ønsket Lööf at Sverige skulle si nei. Foran valget til Europaparlamentet i 2009 sa hun at hun angret på dette, og at hun nå ville innføre euro. Så ombestemte hun seg igjen. Sin ubesluttsomhet har hun begrunnet med økonomiske argumenterer. Det virket mer økonomisk lukrativt for Sverige å bli med i eurosamarbeidet rundt 2009. Til det ikke gjorde det lenger.
En omfattende undersøkelse fra 2016 viser at svenskene blir stadig mer innvandringskritiske over tid. Andelen utdannede innvandringskritikere øker, og det blir stadig flere unge innvandringskritikere. 70 prosent sa i 2016 at innvandringen var for stor, ifølge undersøkelsen. Blant de moderate velgerne øker innvandringskritikken mer enn for noen andre partier.
Kristdemokraternas leder, norske Ebba Busch Thor, har også signalisert en annen retning for sitt parti, og var den eneste partilederen, bortsett fra Jimmie Åkesson, som ikke svarte ja på et felles spørsmål om partilederne syntes Sverige burde være et flerkulturelt samfunn, i en partilederdebatt før valget. Blant hennes velgere vil hele 83 prosent at hun skal snakke med SD, og 74 prosent sier de vil at KD skal forhandle og samarbeide med Åkesson og hans parti. For Moderaterna er disse prosentandelene på henholdsvis 85 og 65 prosent. Dette fremkommer i en undersøkelse fra Novus tidligere i november.
Mens innvandringskritikken brer om seg i det svenske folk blir den borgerlige motviljen mot SD i M og KD stadig mindre. Samtidig står innvandringsliberalerne i de andre alliansepartiene på sin radikale linje. Man kan derfor ane konturene av en ny, mer rendyrket konservativ allianse i Sverige. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta før Ulf Kristersson og co. våger å erkjenne det.