Eksemplene på trylling med ord knyttet til det sterkt utvidede ekstremisme–begrep er etter hvert så mange at det hele i seg selv blir til en illustrasjon på multikultur–doktrinens agenda og kampanjemodus.
Men samtidig er det viktig å forstå hvordan resonnementer og retorikk faktisk bygges opp mot kritikerne av multikultur-doktrinen. Slik blir et intervju med en håndplukket ekspert gjengitt på nettsiden til TV 2, 12. november i år – aktuell nok.
Intervjuet og kommentaren på TV2 innledes slik:
27. oktober ble elleve personer skutt og drept i en synagoge i Pittsburgh. I etterkant hevdet mange at Donald Trump med sin retorikk hadde bidratt til angrepet.
«Mange» er som kjent en nokså flyktig og upresis betegnelse, helt på linje med «folk flest», «de fleste vi snakket med» osv. Det dreier seg med andre ord om en påstand som er uegnet som utgangspunkt for et videre resonnement, om ikke avsender kjapt kan underbygge det hele med mer konkrete data. Det samme gjelder selvsagt her hjemme i den bristende argumentasjonen i forhold til Listhaug og Utøya.
Her kommer så fortsettelsen i TV2:
Det mener Vegard Tenold Aase at det er en sannhet i. Han har tidligere infiltrert høyreekstreme miljøer i USA og skrevet bok om det.
– Om de ikke eksplisitt sier at det er Trump som ba dem om å gå ut og gjøre det, så sier de at de endelig har fått en president som forstår hvordan verden fungerer, sier han.
Altså, Trump er gjennom sine utsagn delaktig i en massakre i en synagoge! Her ser vi at den innledende argumentasjonen – påstander om Trump – blir bekreftet av en «ekspert», som er håndplukket for anledningen, og som logisk sett skulle banke fast påstanden om at president Donald Trump sin retorikk bidro til angrep og massedrap i en synagoge i Pittsburgh.
Problemet er at denne eksperten, som selv har infiltrert «høyreekstremistiske miljøer» – ikke på noe punkt er i nærheten av å gi et forklaringsbilde i forhold til det groteske angrepet på synagogen i Pittsburgh.
Med andre ord, det glipper både for TV2 og eksperten! Det er intet i utsagn og resonnement her som kan knytte Trump direkte eller indirekte til nevnte angrep, ut fra grunnleggende logiske kriterier. La oss så følge det videre resonnementet fra denne eksperten, som så forsøker å underbygge sin argumentasjon om Trump:
– Når han sier ting som at vi må motstå internasjonale eliter og globalister, så hører de den beskjeden ganske klart og tydelig.
Med andre ord: Dersom du og jeg og Trump er kritiske til internasjonale eliter, overnasjonalt byråkrati og globalister, er det det samme som at vi føler for å angripe synagoger og bedrive massedrap i synagoger (og på Utøya)? Dette er en argumentasjon så på ra-ta-ta i TV2-regi som for lenge siden burde falt på sin egen urimelighet.
Men se, det passer sikkert veldig godt inn i en politisk og ideologisk ramme med ladet kampanjejournalistikk. Hensikten er vel å brunbeise politisk opposisjon mot en multikultur–doktrine som i hele sin form jo er langt mer fascistoid enn en «høyreekstremist» noen gang vil bli i dette perspektivet?
Denne TV-eksperten forsøker på teatralsk vis å fortelle TV-seere at den amerikanske presidenten stimulerer til massedrap i synagoger. Uten et spor av resonnement som underbygger en så grov påstand.
Faktaresistens
Multikultur–doktrinens kjennetegn er nettopp fraværet av faktagrunnlag, statistikk og andre data som på en kritisk måte bygger opp et saklig resonnement. En tar snarveier over i beskrivelse av politiske motstandere og kjører på som Stalin og Goebbels.
Det dreier seg om en doktrine – multikultur – som skal tres ned over hodene på folk, koste hva det koste vil.
Ved å drive gjentatte kampanjer for masseinvandring, knyttet til store andeler fra den ikke–vestlige verden, kan en enkelt i ettertid flette inn argumentasjon der eksisterende kulturer i en nasjonal ramme, i en eksisterende kulturtradisjon bygd opp over et par tusen år – rett og slett må omformes!
Utad heter det at omformingen må komme for at vi skal tilpasse oss islam og andre religioner og kulturer. Knepet er å vise til likhetsidealer, og vi ser at både liberale og kristne blir blendet av dette.
Men dersom en bruker tid på å se inn mot kimen i den anmassende og aggressive kampanjen for multikultur, og ser hvilke politiske grupper og utgrupper som faktisk fronter det hele, står en igjen med gammelt og slitent tankegods i ny innpakning: Ekkoet fra den Sosialistiske Internasjonale, fra eurokommunismen og den religiøse marxismen (den er metafysisk i sin oppbygging).
Med en fransk filosof som alibi
Den franske filosofen Jean Paul Sartre ligger gjerne som et ikke uvesentlig referansegrunnlag hos dem som gjennom gjentatte politiske maskerader utnytter likhets- og frihetsidealer i forsøk på å fascinere og blende kritikere: Det fargerike felleskap, kulturelt mangfold, flere religioner sammen og den ultimate frihet skal angivelig mikses sammen i en smeltedigel der fred og frihet (les: Utopia) blir resultatet.
Mennesket er godt på bunnen, må vite. Vel, vi kan lukke øynene og drømme oss bort, men selv et raskt blikk på verden rundt oss av i dag burde sende hele serier av advarsler mot denne type prosesser. Det funker ikke.
Multikultur–doktrinen er kritisk sett like ensporet som sin basis – den internasjonale sosialismen. Når jeg såpass bastant påpeker denne sammenhengen, er det fordi slektskapet – til eurokommunismen, Stalins postulater om internasjonalismen, og hele den doktrinære formen – er tydeligere enn ulikhetene. Man bare utelater alle kjente sosialistiske fraser, og kjører videre bak en ny fasade der de politiske målene er maskerte.
Likhet og frihetsbegrep som røykteppe
Sartre var knyttet til kommunistpartiet. Multikulturens riddere forsøker stadig å få uinnvidde til å tro at likhetsidealer og tilstanden frihet er noe Sartre og det franske kommunistpartiet representerer. Det er ikke sant. Vi har et demokrati som riktignok fortsatt bærer i seg opp til flere utfordringer, men som det ikke finnes troverdige alternativer til – dersom vi virkelig mener å stå stødig i oppriktige bestrebelser for å få et mindre elitepreget samfunn.
Med dette kan vi avvise multikultur–doktrinen som prosess, fordi det hele står i klar motsetning til demokratiet, slik dette møysommelig er bygd opp gjennom flere århundrer. Nei, det er ikke perfekt, og vi ser begrepet demokrati blir brukt synomynt med «kapitalismen» der fanebærerne for multikulturen er ute og marsjerer. Men det blir mer som et grunningsstrøk med maling for å svartmale motstandere.
Med Trump som skyteskive
TV2’s intervjuede ekspert, Vegard Tenold Aase, har skrevet bok om høyreekstreme miljøet i USA. Her gir han eksempler på Trump i sakens anledning:
– Trump snakker jo hele tiden om globalistenes plott mot Amerika, og at det er de globalistiske elitene vi må motstå. Han har snakket om at Europa står i fare for å miste sin europeiske kultur på grunn av innvandring.
Dersom en på ærlig og oppriktig vis utfordrer multikultur–doktrinens kampanjestormere i dag, blir en møtt med brunbeising, rasist- og ekstremiststempel. Det er vanskelig å se denne type argumentasjon uavhengig av den doktrinen vi her står overfor.
Det utvidede ekstremismebegrep, som nå også favner en amerikansk president, fremstår med andre ord som en metode i forsøk på å stigmatisere en kritisk og åpen diskusjon om multikultur–doktrinen. Kampanjestormerne tilraner seg definisjonsmakt. Slik blir en galning som går berserk med skytevåpen i en synagoge i Pittsburgh i USA – eller en galning som går løs på ungdommer på en øy i Tyrifjorden 22. Juli 2011 – holdbare eksempler.
Unntakene blir til regel, og utgrupper generalisert til alle og enhver som nå måtte føle at multikuktur–doktrinen ikke holder vann. I sin ytterste konsekvens kan faktisk et flertall av den norske befolkning snart stemples ut som ekstremister og potensielle massemordere!
Og ellers har vi det vel bare bra i og utenfor redaksjonene?