Er det vanskelig å forstå de venstreorientertes ukontrollerte hat, og deres beskyldninger om andres hatefulle oppførsel? Nei.
Alle som tenker rasjonelt, kan forstå dette. Imidlertid er det vanskelig å tenke rasjonelt, spesielt for venstreorienterte – noe innvandringspolitikken deres er et eksempel på. Deres kommentarer på denne artikkelen vil sikkert være et annet eksempel. Og jo mer problemer politikken fører til, ikke minst for innvandrernes barn, desto mer vondt gjør det, og desto større problemer med å tenke rasjonelt. Hvorfor er det slik?
Det er fordi venstreorienterte (og stadig flere representanter for tradisjonelt konservative partier) tilsynelatende er opptatt av to ting: Å være snill (særlig late som man er snill), og rettferdig. Snill og rettferdig, altså.
Når venstreorienterte oppdager at innvandrere, spesielt fra Midt-Østen og Afrika, utnytter våre systemer og vår velferd mer enn oss, utøver mer fysisk og psykisk vold mot egne barn enn oss, og begår mer kriminalitet enn oss, klarer ikke deres hjerne, som er innstilt på snill og rettferdig, å forholde seg til dette på en rasjonell måte.
Bare det å tenke i dimensjonen de og oss, er forferdelig for en venstreorientert. Alle venstreorienterte har selvsagt rasjonelle tanker i hjernen sin (selv om det ofte ikke ser slik ut), men når rasjonelle tanker klikker inn – og de innser at innvandrere, spesielt fra MENA, misbruker tillit, kjenner de en bitteliten, ørliten aggresjon – mot innvandrere(!). En knøttliten opplevelse av svik.
De kjenner også på noe vondt og ubehagelig; tanken om de og oss, og tanken om at vi kanskje, allikevel, er litt ulike? Uffda. En like fryktelig tanke som at kvinner og menn er ulike. Minst! Deretter oppdager de en annen, og ordentlig grusom realitet; de (innvandrerne) som misbruker våre systemer og vår tillit – er mørke i huden(!). What the f…!?!
Denne tanken er helt forferdelig for en venstreorientert. De kjenner seg som et ubeskrivelig dårlig menneske som tenker slik om folk som er mørke i huden; folk de tradisjonelt anser som stakkarslige, hjelpeløse, kolonialiserte og forfulgte. Det er helt uutholdelig, og de føler seg ikke så snille og rettferdige, lenger. Derfor avsluttes denne rasjonelle tenkningen så fort som mulig, og emosjonell tenkning (emotional reasoning) overtar:
Her prøver hjernen å skape ro og balanse. Dette gjøres selvsagt ved å rasjonalisere bort statistikk fra SSB, men særlig ved å moralisere overfor andre. De beskylder andre; som sier det de venstreorienterte selv tenker, men ikke klarer å si; for å være noen svinaktig «hatefulle, fremmedfiendtlige rasister». De beskylder andre for å ha tanker de selv, ofte litt overraskende, oppdager inni seg – uten helt å forstå hvordan de kan håndteres.
De venstreorienterte vil så gjerne være både snille og rettferdige, særlig mot innvandrerbarna. De ønsker å hjelpe, helt oppriktig, men de klarer det ikke, fordi de mangler rasjonell kontroll på følelsene sine. Slik oppstår de venstreorientertes HAT mot andre. De hater oss fordi vi sier det de ikke klarer å si, men som deres egen rettferdighetssans sterkt antyder at de absolutt burde ha sagt. For lenge siden.
I tillegg hater de vår evne til å se forbi hudfarge; til å forstå at dette ikke handler om hudfarge i det hele tatt, men om evnen til å koble ‘snill og rettferdig’ sammen med rasjonell tenkning; en forutsetning for ekte empati. Hege Storhaug illustrerer ved sin egen oppførsel dette på en fantastisk måte. Hennes empati er ekte, og unik. Men se hvordan hun er blitt behandlet, og hva hun har ofret av egen trygghet og frihet. Å utsette seg for det samme ville vært umulig for en venstreorientert, fordi deres empati er, i beste fall, overfladisk. Den er nemlig basert på emosjonell tenkning.
Å ønske rettferdighet – mens konsekvensene av dette ønsket får en til å føle seg både urettferdig, bittelitt rasistisk, og ikke veldig snill – gjør vondt. Når man samtidig innser at ens politiske motstandere faktisk håndterer dette mentale kunststykket, blir man i tillegg sint. Siden det er vanskelig å være sint på seg selv særlig lenge, rettes i stedet aggresjonen mot andre, og slik oppstår de venstreorientertes ukontrollerte hat.