Både serbiske og muslimskbosniske velgere pekte ut nasjonalistiske kandidater. Dodik ble tirsdag sverget inn ved siden av sin muslimskbosniske medpresident Sefik Dzaferovic fra nasjonalistiske SDA.
Men tredjemann i trekløveret, kroatiske sosialdemokraten Zeljko Komsic, skiller seg ut fra de to andre, og har manet til et samlet Bosnia som hever seg over etniske skiller. Komsic møter motbør fra nasjonalistiske kroater, som mener han har sviktet folket sitt.
Da borgerkrigen etter oppløsningen av Jugoslavia tok slutt i 1995, ble et tredelt presidentskap opprettet. Én representant for bosniaserberne, én for bosniakroatene og en for de muslimske bosnjakene, skulle dele på presidentposten.
Tanken var at modellen skulle forene de ulike etniske gruppene, som kjempet mot hverandre i den brutale krigen. Men 23 år etter krigens slutt, er det langt fra tilfellet.
Tirsdagens innsverging blir ikke møtt med stor entusiasme i Bosnia. Økonomien er svak, arbeidsledigheten er høy, infrastrukturen er famlende og korrupsjon er utbredt. På toppen av dette har politikerforakten i landet nådd nye høyder.
– Det er ingenting mer å forvente. De kjempet mot hverandre før valget, og de har nå posisjonert seg slik at de kan fortsette å plyndre landet, sier 32-årige Almir Korjenic, som søker arbeidsvisum ved den slovenske ambassaden.
Bosnia er et av Europas fattigste land. I løpet av fjoråret forlot hver 20. innbygger hjemlandet, ifølge det svenske Palmecentret. Framtidstroen er skrantende, spesielt blant unge.
* Bosnia-Hercegovina var inntil 1992 en republikk i Jugoslavia.
* Borgerkrigen fra 1992 til 1995 resulterte i en løs føderasjon av to delstater: Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.
* De har en felles nasjonalforsamling, samt hver sin delstatsforsamling.
* Delstatene har også et felles presidentskap som går på omgang mellom tre presidenter, en bosnjak, en serber og en kroat.
* Presidentskapet er kollektivt ansvarlig for utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid, det føderale budsjettet og at føderale beslutninger settes ut i live.
* Republika Srpska har i tillegg sin egen president.
* Hver folkegruppe stemmer kun på sine kandidater.
* Søndag 8. oktober var det valg på presidenter, samt flere institusjoner i det komplekse styringssystemet.
* Valglokalene var åpne fra 7 til 19.
* De første resultatene viser at presidentskap kan bli delt mellom den muslimske bosnjaken Safik Dzaferovic, serbiske Milorad Dodik og kroatiske Zeljko Komsic.
* Det er 3,3 millioner stemmeberettigede.