Redaktører i aviser over hele landet frykter for fremtiden dersom det blir kutt i antallet postombæringsdager.
– Vi frykter at kutt i postombæringen vil bety kroken på døra for mange av landets lokalaviser, sier leder i Landslaget for lokalaviser (LLA) Rune Hetland i en pressemelding, ifølge M24.
LLA har gått sammen med avisene Klassekampen og Nationen (begge mottar flere titalls millioner i pressestøtte tilsammen) om kampanjen «Avisa skal fram». Kampanjen kommer i forbindelse med forslaget til ny postlov, som nå er ute på høring.
Samferdselsdepartementets vurdering er at vi nå har kommet til et punkt der kostnadene knyttet til dagens servicenivå blir så høye at kravene til postlevering bør reduseres.
I følge høringsnotatet fra departementet, vil statlige kjøp hos Posten ligge på ca 560 millioner kroner i 2020 og opp mot 1 milliard kroner i 2025, hvis postomdelingen fortsatt skal skje fem dager i uken.
Tallene holdes naturlig nok opp mot det faktum at de offentlige finansierte velferdstjenestene står overfor store kostnadsutfordringer med et gap mellom fremtidige behov og tilgjengelige ressurser.
Endringsbehovet i antallet distribusjonsdager i Posten synes derfor godt forankret, men avisene er i sin egoisme og godt vant som de er, ikke villige til å bringe dette på banen.
Som jeg har skrevet tidligere i Resett er det etter min oppfatning ingen som kan klage og sutre så mye som avisene, og de unndrar seg ikke verken for å hevde at både demokrati og ytringsfrihet står for fall, hvis noen våger å tenke i retning av å endre de godene avisene har hatt i alt for lang tid.
DET RENESTE PJATT
I dag leverer Posten 173.000 aviser på hverdager i områder hvor det ikke finnes avisbud, men i forslaget til ny lov legges det ifølge kampanjen opp til at avisene kun i snitt skal leveres 2,5 dager i uken. Årsaken er jo som du og jeg vet (som sender SMS, email og messenger-meldinger digitalt) at det er ikke så mye papirbrev for Posten å dele ut lenger.
Så kommer spørsmålet: Hvorfor finnes det ikke avisbud?
Svaret sitter aviseierne selv med; De har ikke prioritert avisbud, fordi Posten har tatt jobben med å dele ut avisene, og det hele er delvis finansiert gjennom fellesskapets ressurser – altså de hundrevis av millioner statlige kjøp av posttjenester.
I forbindelse med LLA-kampanjen har over 80 avisredaktører fra hele landet signert et opprop for fortsatt avislevering via Posten i full skala.
Det er et faktum at de første digitale annonsene på Internett dukket opp i 1994. Derfra og ut har avisene her til lands i løpet av disse 24 årene hatt anledning til å finne gode og bærekraftige løsninger for digital annonsering og betalingsløsninger.
Men behovet for å finne løsninger har ikke vært sterkt nok fordi det brukes millioner på millioner i pressestøtte fra staten (dine og mine skattepenger), og avisene har også et momsfritak. Tilsammen utgjør dette statlige tilskuddet/ subsidiene i underkant av 2 milliarder kroner årlig. Avisene har hatt en sovepute, og har sluppet unna digital omstilling alt for lett.
– Vi krever at avisa skal fram, også i distriktene. Avisene er med på å holde Norge sammen og bidrar til at ulike stemmer i hele landet hører og forstår hverandre, sier Hetland.
Dette låter som rent «pjatt».
Hva betyr mon tro: «…bidrar til at ulike stemmer i hele landet hører og forstår hverandre»?
Om en liten avis på Geilo skriver lokale saker, som primært leses i Geilo-distriktet og hos noen abonnenter andre steder i Norge, som får Geilo-avisen levert av Posten, bidrar da dette til «at ulike stemmer i hele landet hører og forstår hverandre»???
Spredningen av stoffet ville jo nå enormt mange flere om det ble satset mer digitalt, og det er dessuten mye rimeligere å distribuere. Dette handler kun om penger, og om at avisene ønsker å snylte videre på fellesskapets regning.
STORTINGET MÅ SI NEI
Den offisielle fortellingen er at vi i Norge har «mediemangfold». I virkeligheten ligger kontrollen over mediene i Norge i svært få hender, og det er milliard-konsern som står bak, som Schibsted, Polaris Media (Schibsted er største eier), Amedia og det noe mindre Mentor Medier.
I dette «mediamangfoldet» ser vi at fordummende journalistikk, klipp- og limjournalistikk, kjendisstoff, slanketips og sladder fyller det meste av spaltene, og det er langt mellom gullkornene.
Midt oppe i alle disse milliard-konsernene hører vi politikeres stemmer, som tar til orde for «det frie ord må beskyttes». Pressestøtten anses derfor for å være et godt «verktøy» for å sikre at milliardærene kan kjøre videre som tidligere.
Det er særlig fra de partiene, som hater privatisering av oppgaver i samfunnet, at det ropes høyest om hvor viktig det er med pressestøtte. Litt selvmotigende selvfølgelig at avisbransjen skal subsidieres, men egentlig ikke å undres over fordi meningsmålinger blant journalistene viser at det er partier som SV, Ap, Rødt og de Grønne som står høyest i kurs i redaksjonene. Politikerne på venstresiden og avisene «trenger hverandre».
Men det må da være noen andre «voksne personer» på Stortinget som kan si «nei».
Avisene bør droppe å lage avis på papir, distribuere digitalt, skaffe seg levedyktige annonse- og betalingsløsninger og betale for dette selv.
Man skryter jo så enormt to ganger i året fra avisenes side over hvor stor digital vekst de selv har. Regnskapene viser åpenbart også en utvikling i riktig retning i så måte.
Tiden er derfor overmoden for å ta steget fullt ut, og de som ikke klarer det må kaste inn håndkledet. Det er ingen menneskerett å få lage avis ei heller å bli subsidiert av skattebetalernes penger i en tid, der vitale oppgaver i samfunnet er satt under press.
Nylig kunne vi høre, se og lese om en sykepleier som sluttet i protest mot det enorme presset hun opplevde i sin hverdag.
Vi kunne også nylig lese i Politiforum at politidistriktene «går underskudd», mannskapsmangel og redusert motivasjon er et økende problem.
At det skal være fellesskapets oppgave å holde journalister, redaktører og aviseiere med jobb og penger i en tid der offentlige midler ikke strekker til innen for eksempel skole, helse og politi har jeg vondt for å se er riktig bruk av samfunnets penger.
Nå må avisene slutte å kreve og selv sørge for å stå på egne ben, herunder skaffe seg egne avisbud.