En behøver ikke engang være den mest troende i kirken for å tenke seg til at det er Knut Arild som har formulert kravene til KrF. Ingen av dem er noe viktige i nasjonens interesse og folks fremtid, men det er symbolsaker som provoserer FrPs velgere. I så henseende blir de fort viktige, for han.
Jesus lagde som kjent vin ut av vann, men å bytte røyk mot vin skal bli forbudt. Men listen er lengre enn så, nå skal vi ikke få handle avgiftfritt på nett lenger, argumentet der er at vi må beskytte norske arbeidsplasser. (Her må ikke arbeidsinnvandring nevnes).
En skal ikke se bort fra at Knut Arild er dypt fornærma for at partiet (hans) ikke ville gå til venstre, der så han kanskje gode muligheter, han så vel for seg å bli utenriksminister. At KrF forsvinner ut fra stortinget ved neste valg er nok like sikkert som amen i kirken. Men det blir ikke Knut Arilds problem, det er mye fine jobber der ute i verden. Særlig i FN, der kan en reise rundt i hele verden og se seg om, slik som Erik Solheim.
Men for å oppnå det må han brette opp ermene og kjempe videre. Det må ikke bli noe av KrFs inntreden i en regjering med FrP, han kan nok vingle til høyre, men da må FrP ut.
Om så skjer, kan han ta på seg partilederhatten igjen og kjenne makten bruse igjennom hele kroppen, helt fra topp til tå. For det er vel akkurat det han egentlig tenker på, ikke på Norges fremtid, eller det norske folk. Særlig det siste, folk røyker mindre, men de drikker mer vin til maten. De liker også å bruke noen hundrelapper av lønnen sin på å kjøpe noe på nett som ikke er å finne i butikken her hjemme.
Kanskje Knut Arild vil bli husket, vi har jo «Brustadbua».
Vi minnes henne mer enn lenge når vi står som sild i tønne for å få kjøpt et brød på en søndag. Vi glemmer nok ikke Knut Arild på en stund når vi må kjøpe røyk i taxfre’n og selge den dyrt etterpå, for så å gå på polet og kjøpe vin for de pengene.
Det blir vel kanskje hetenes «Knut Arild-tid»?