Frankrike og Tyskland har erklært at de akter å begrense den nasjonale suvereniteten over økonomien i de ulike eurolandene, for å få på plass et felles budsjett for eurosonen. Budsjetteringen skal etter den potensielle planen starte i 2021. Dette rapporteres av blant andre Morning Star.
Euroen har siden den ble etablert vært plaget av en vesentlig mangel. Landene i den monetære unionen, eurosonen, deler pengepolitikk, de har en felles sentralbank og renter. Samtidig har hvert enkelt land hver sin finanspolitikk.
Parlamentene i de ulike statene bestemmer hvor mye de skal ta inn i skatter, hvordan de skal bruke pengene, og ikke minst; hvor mye man skal låne. Denne diskrepansen mellom pengepolitikk og finanspolitikk har ledet til ustabilitet i valutaunionen. Da euroen ble introdusert, og man fikk en delt sentralbank i eurosonen, kunne stater som Hellas plutselig låne langt mer penger, til samme lave rente som Tyskland, noe som endte i krise, etterfulgt av smertefulle nedskjæringer i flere euroland.
Det har lenge pågått en debatt om hvordan dette kan løses, og mange peker på at en felles finanspolitikk, med skatter, utgifter og offentlig gjeld kontrollert av Brüssel, er den eneste løsningen som kan sørge for en stabil valutaunion på sikt. Dette vil imidlertid bety at statene i all vesentlighet vil meste sin mye av sin selvstendighet. De to euromaktene Frankrike og Tyskland har nå erklært at de ønsker å gå i denne retningen.
Bruno Le Maire, finansministeren i Frankrike, har sagt at diskusjonene om et felles eurobudsjett er på vei i riktig retning. Budsjettet vil ifølge Le Maire bidra til mer konvergens mellom økonomiene i eurosonen.
– Alle er klare over nødvendigheten for å forsterke eurosonen. Mangelen på konvergens mellom de nasjonale økonomiene er ikke bærekraftig på lang sikt for en enhetlig monetær union, sa Le Maire til pressen.
Ministeren holdt en felles pressekonferanse med sin tyske kollega, finansminister Olaf Scholz, da han konstaterte dette.
– For et år siden ville vi ikke engang ha brukt ordet eurosonebudsjett. Og nå er det en fransk-tysk operasjonelt forslag. Dette er, for oss, et stort gjennombrudd, sa Le Maire.
Forslagene ble presentert for alle de 27 finansministrene i EU, som del av en pakke for å stabilisere euroen og styrke valutaens robusthet ved krisesituasjoner. Den ble ifølge Financial Times møtt med betydelig skepsis fra en rekke land, deriblant de nordiske landene, Baltikum, Østerrike og Nederland.
Den nederlandske finansministeren Wopke Hoekstra beskrev planene som «mindre enn overbevisende», og at det er «uklart hvorfor dette vil hjelpe».
– Dersom dette ikke er i Nederlands eller de nederlandske skattebetalernes interesse, er vi ute, sa Hoekstra.
Den tyske finansministeren Olaf Scholz vedgikk at det er «mer arbeid som må gjøres», men insisterte også på at forslagene vil hjelpe med å «underbygge konvergensen i eurosonen og alle de andre tingene som er viktige» for eurosonens fremtid.
Den siste tiden har man kunnet ane konturene av en tettere fransk-tysk allianse i EU. President Macron og forbundskansler Merkel, som nylig entusiastisk tok til orde for et EU-militær, hyllet under den forrige helgen alliansen seg imellom. De to har tatt klart standpunkt for mer integrasjon i EU, for ikke-vestlig innvandring, i tillegg til å kritisere nasjonalismen.
Macron har sagt at Frankrike og Tyskland plikter å veilede Europa, for å unngå kaos.
– Det er derfor Europa må være sterkere… og vinne mer suverenitet, sa Macron nylig på besøk i den tyske Forbundsdagen.
Macron presiserte videre at EU bør gis makt over utenrikspolitikk, migrasjonspolitikk og utvikling i medlemslandene.