Fungerende statsminister Stefan Löfven får regjeringsoppdraget i Sverige. Riksdagen skal stemme over hans forslag 5. desember.
Han får i mandat å presentere et regjeringsopplegg som det skal voteres over i Riksdagen. Dette er andre runde for Socialdemokraternas leder Löfven, som ikke lyktes med sine første sonderinger.
Nå velger Riksdagens talmann Andres Norlén å sette saken mer på spissen. Fredag opplyste han at Löfven har tiden fram til 5. desember, da Riksdagen skal stemme over hans forslag til regjering.
– Et nytt sonderingsoppdrag ville være for svakt, sier talmannen.
Moderaternas leder Ulf Kristersson ble nedstemt i Riksdagen i forrige uke.
Norlén sier at stemningen i landet krever at det snart skjer noe i regjeringsspørsmålet. Han vil ikke spekulere om hvor stor sjanse Löfven har til å lykkes. Men han vil gjerne ha en regjering på plass innen Riksdagen stemmer over budsjettet 12. desember.
–Det er ingen garanti for at hans kandidatur fører fram, men vi trenger mer tempo i prosessen og tydelige tidsrammer, sier Riksdagens leder.
Ved å sette mer press på Löfven håper han at de fastlåste posisjonene skal bli myket opp og at det kan bli reelle forhandlinger om samarbeid.
Löfven har over telefon akseptert oppdraget fra talmannen. De to har drøftet situasjonen som er oppstått etter at Centern-leder Annie Lööf ga opp sine forsøk på å få til en regjering på tvers av blokkgrensen. Lööf hadde ingen konkrete planer om en koalisjon å melde tilbake til talmannen, så hennes innsats kom heller ikke til votering.
Moderaternas leder Kristersson utelukker ikke at Löfven kan bli nedstemt, selv om han foreslår en regjering som skulle bli nominert av talmannen. Samtidig vil partilederen helst unngå nyvalg.
– Et nyvalg skal man ikke frykte, men heller ikke true med. Jeg tror respekten hos velgerne for partier som er misfornøyd med valget og ber om et nytt, er svært begrenset, sa Kristersson til Moderaternas sentralstyre fredag.
Talen ble holdt samtidig med at talmannen ga regjeringsoppdraget til Löfven.
Kristersson tror ikke nyvalg løser problemet, og han tror heller ikke at en samlingsregjering der Socialdemokraterna og Moderaterna deltar, er noe å satse på.
– Jeg er redd en bred samlingsregjering kun blir enige om å regjere, men ellers ikke få noe gjort, sier han.
I påvente av en ny regjering, hva den nå enn blir, mener partilederen at Moderaterna ikke kan gjøre annet enn å konsentrere seg om sitt alternative budsjettforslag som skal legges fram om kort tid.
Da Centern-leder Annie Lööf kastet kortene torsdag, slo hun fast at tre regjeringsalternativer kan skrinlegges: Alliansen sammen med Socialdemokraterna, Alliansen i samarbeid med Miljöpartiet og en sentrumsregjering bestående av Centern og Liberalerna.
Fakta om regjeringsproblemene i Sverige
* Valget i Sverige ble holdt 9. september. Socialdemokraterna ble største parti, Moderaterna nest størst og Sverigedemokraterna tredje størst.
* De fire borgerlige partiene i Alliansen var det regjeringsalternativet som fikk størst oppslutning, men ingen av blokkene fikk parlamentarisk flertall, ettersom ingen vil samarbeide med Sverigedemokraterna.
* Verken Moderaternas leder Ulf Kristersson eller fungerende statsminister Stefan Löfven klarte å sondere seg fram til et opplegg Riksdagens ville godta.
* 5. november fikk Kristersson en ny mulighet, og en uke siden senere gikk Riksdagens leder, talmannen, inn for en regjering bestående av Moderaterna og Kristdemokraterna, begge partier i den såkalte Alliansen. Denne konstruksjonen ble nedstemt av Riksdagen.
*15. november fikk Centern-leder Annie Lööf muligheten, men en uke senere ga hun opp forsøket på å danne regjering på tvers av blokkgrensen.
* 23. november jekket talmann Andreas Norlén opp alvoret et hakk og ga regjeringsoppdraget til Stefan Löfven. Talmannen etterlyste tempo og fleksibilitet. Löfvens regjeringsforslag skal til votering i Riksdagen 5. desember.
* Hvis først Kristersson og deretter Löfven blir nedstemt i Riksdagen, gjenstår to forsøk. Hvis de folkevalgte stemmer ned fire mulige regjeringskonstellasjoner, blir det utskrevet nyvalg. Det skal holdes senest tre måneder etter siste avstemning.
(©NTB)