Etter at Frp-politikerne Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde nylig besøkte Sverigedemokratene under en komitéreise til Sverige, har beskyldningene om nazisme og rasisme haglet på Ap-leder Jonas Gahr Støres FB-side.
Nesten som et apropos til dette har alt-venstre-blogger Pål Steigan en interessant analyse av høstens riksdagsvalg i Sverige, med overskriften «Sverigedemokratene utfordrer sosialdemokratene i arbeiderklassen».
Det framgår at sosialdemokratenes oppslutning blant svenske LO-medlemmer har falt fra en topp på 66 prosent 1994, til 41 prosent under valget i år. SD har skutt opp som en rakett, fra 3 prosent i 2006 til 24 prosent og ubestridt nest størst i LO i år. De var faktisk enda større i 2010 med 26 prosent.
Når SD synes å ha gått litt tilbake blant LOs velgere, er en sannsynlig årsak at partiet i Riksdagen har profilert seg som et mer tradisjonelt høyreparti i den økonomiske politikken. EU-skepsisen er tonet ned. LOs medlemmer ønsker ikke høyrepolitikk. SD kan ikke få både i pose og sekk.
Kraftig redusert innvandring, nasjonsbygging, tilbakerulling av middelalderideologien islam, forsvar for velferds- og rettsstaten og trygghet i hverdagen er ikke høyrepolitikk. Det er politikk for svensker flest, inkludert arbeidsfolk. LOs medlemmer vil ha offentlig skole og et offentlig helsevesen for alle. Men det skal fungere. Det er derfor de betaler verdens høyeste skatter og avgifter.
Årets 28,3 prosent er de svenske sosialdemokratenes dårligste valg noensinne: – SD vokser blant mange relative tapere i sporene av de økende forskjellene i samfunnet. De rykket sterkt fram blant LO-medlemmer, arbeidere, arbeidsløse, sykemeldte og personer med lite utdanning, sier utreder Enna Gerin. Det er en ganske grei situasjonsbeskrivelse. Hun kunne ha lagt til innvandrere.
For Gerin er dette et mareritt, og hennes forslag er å relansere sosialdemokratene i en slags venstrepopulistisk tapning. Det er ikke troverdig. Det er ikke i tråd med interessene til partinomenklaturet, som bare har bruk for arbeidere som stemmekveg til sin egen karriere.
Og forakten hennes skinner igjennom når hun idiotforklarer SDs 1,1 mill. velgere med at de har «stemt imot sine interesser». De trenger ikke representanter for den snakkende klasse til å forklare dem hva de trenger. Det er handling som gir troverdighet, ikke tomprat.
Det er omtrent som å høre Hillary Clinton anbefale Europa å redusere innvandringen, samtidig som det demokratiske partiet aktivt saboterer hver eneste en av Donald Trumps og republikanernes tiltak mot masseinnvandring og islam.
Disse folka gir blanke i interessene til arbeidere og andre «deplorables». De skal bare bekjempe «høyrepopulismen» og gjenopprette sitt politiske og ideologiske hegemoni, som inkluderer begge hender i den statlige syltetøykrukka.