Illustrasjonsbile. Foto: Helle Aasand / NTB SCANPIX

Det står mye om økonomi i norsk hovedstrøms media, men en viktig indikator blir dere ikke fortalt om. Kjøpekraftjustert BNP per innbygger viser hvor mye i reelle verdier som blir produsert for hver nordmann. Dere vil kanskje bli overasket når jeg forteller at denne er den samme i dag som i 2007. Om vi tar med det faktum at den rikere delen av befolkningen har fått en større del av kaka de seneste årene, betyr det at nordmenn flest har det dårligere nå enn for ti år siden.

Hovedstrømsmediene har i hovedsak fortalt at den norske økonomien har gått bra de siste årene. Det stemmer til dels, men om vi medregner den enorme økningen i befolkningen gjennom innvandring, har vi på det like dårlig i dag som for ti år siden. Vi har hatt et tapt tiår.

Enkel økonomisk teori kan sannsynliggjør at innvandringen er årsaken til den økende skjevfordelingen av ressurser. Som i alle transaksjoner blir prisen bestemt av tilbud og etterspørsel. Når det kommer flere arbeider og ikke etterspørselen øker i takt med denne, vil prisen på arbeidskraft bli redusert. Særlig i de sektorene innvandrerne har kompetanse til å arbeide i eller greier å tilegne seg kompetanse for, vil oppleve økt konkurranse og derav reduserte lønninger.

Det må bli presisert når det kommer til Norge, at ikke markedet alene bestemmer lønninger. Her blir lønninger satt for hver sektor etter forhandlinger mellom fagforeninger. Lønnen her i Norge vil altså ikke nødvendigvis følge markedet. Innen økonomisk teori er det kjent at dersom lønn blir sett over det markedet naturlig bestemmer (likevekt), vil det bli tilbydd færre stillinger.

Det siste tiåret har andelen i arbeid (I link: Tabell 06445) blitt drastisk redusert. Når ikke arbeiderne kan underprise hverandre, fører det med seg at færre kan få et arbeid. Istedenfor å tilsette to til en mindre lønn, må de ansette en for en høyere lønn. Økningen i tilbudet av arbeidskraft fører altså med seg en reduksjon i andelen sysselsette. Det som skjer er at de svakeste blir selektert ut av arbeidslivet. Det er klart at en arbeidsgiver vil ha preferanse for en frisk og erfaren utenlandsk arbeider, enn en syk norsk arbeider. Utenforskapen øker i takt med konkurransen.

Frihandel er en annen kjepphest for den globalistiske eliten. De ønsker at hele verden skal kunne handle uten restriksjoner, noe de forteller vil føre med seg en bedre økonomi. Det er en sannhet i det, vi har fått tilgang til billigere produkter enn noen gang, men en negativ konsekvens er at innenlandsk produksjon bli flyttet utenlands. Det er særs usikkert om billigere produkt rettferdiggjør de store tapene av arbeidsplasser og resulterende sosial degenerasjon. Det følger videre av økonomisk teori at frihandel vil føre til en konvergering av lønner mellom rike og fattige land. Fordi arbeiderne i rikere land vil redusere sine krav for å få arbeid. De rikeste er de som vil nyte best av dette, siden de kan ta mer av overskuddet av produksjonen. Det har vært en enorm økning av milliardærer de siste 10 årene og de får mer og mer av verdens ressurser.

Den globalistiske politikken fører oppsummert til en reduksjon i levestandard for den dårligst stilte delen av befolkningen. Det er en politikk som overfører fra de fattige i den vestlige verden til den rike. Om det er meningen å gjøre dette, vet jeg ikke, men konsekvensene er klare.