Store deler av landet ble berørt under NATO-øvelsen Trident Juncture. Det var en omfattende og viktig øvelse for både Norge og dets allierte. Over 40 000 militære personell var involvert – og allikevel blir antallet lite opp i mot megaøvelsen i Russland måneden før som hadde over syv ganger så store styrker. Der i gården drilles det på storkonflikt.
Men la oss se på vårt eget militærvesen av 2018. Når man har fulgt norsk forsvarspolitikk de siste 25 årene, så er det rett og slett bedrøvelige greier. Det er gjennomsyret av rasering, feilinvesteringer, naivitet og veldig dårlig politiske vedtak – fra A til Å.
Militære avdelinger i hopetall er forsvunnet – hvor flere med spisskompetanse på hvert sitt felt – og det gjelder alle fire forsvarsgrener, men særlig innenfor Hæren og HV. Det er ikke svada fra undertegnede å hevde at den norske hæren kun er i stand til å forsvare en norsk kommune (nei, ikke et fylke altså).
En stakket stund så det lovende ut for vår marine – med topp moderne fregatter. Men så hadde noen glemt hvor dyre de nye kampflyene ville koste, så dermed ligger de fleste til kai ved Haakonsvern i Bergen. Flere er brukt til reservedeler. En er nå havarert.
F-35-flyene styrker selvsagt vårt flyvåpen betraktelig – allikevel er det her som på andre områder noe halvhjertet og planløst over det hele. Regjeringen Solberg med FrP har blant annet ikke tatt seg råd til å sørge for moderne hangarer for flyene – de skal i flere år stå i plasthaller.
Solberg & Co. er så useriøse at de mener tre ynkelige helikoptre er nok til Hæren i Nord-Norge. Samtidig er politikerne villige til å bruke svimlende summer på å leie (!) sivile helikoptre – når det blir strengt nødvendig. Altså forsvinner øvelses-momentene.
Stridsvogner har Norge knapt igjen – og de få som fremdeles ruller må vare i mange år til da Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ikke kan love nye vogner før tidligst i 2025. Er det noe vi ikke skal tro på så er det når politikere går ut og lover gull og grønne skoger!
Har Norges væpnede styrker alltid vært i en dårlig forfatning? Nei da, og la meg bli litt melankolsk – men samtidig understreke hva Norge som nasjon faktisk en gang klarte å mønstre av militærmakt. Tidene var selvsagt annerledes, men allikevel viste det at norske politikere (og yrkesmilitære) forstod viktigheten av å opprettholde et sterkt landforsvar.
For drøye 30 år siden hadde Norge følgende forsvar:
Hæren:
3 divisjonskommandoer
3 panserbrigader
4 mekaniserte og motoriserte brigader
6 infanteribrigader
6 selvstendige bataljoner
6 feltartilleribataljoner
20 lokalvernbataljoner
Luftforsvaret og Sjøforsvaret:
7 eskortefartøy
12 ubåter
38 MTB-er
10 mineryddere/-leggere
Depotfartøy
Landgangsfartøy
38 kystartilleribefestninger
6 kystvaktfartøy
76 kampfly
Maritime fly og transportfly
40 helikoptre
8 luftvernbatterier
15 kontroll- og varslingsanlegg
I tillegg hadde HV nesten 90 000 mannskaper.
Det russiske forsvaret er i dag i meget bra stand – og de har både soldater og utstyr nok til å føre høyintensitetskrig – noe Norge (med støtte fra NATO selvsagt) også en gang kunne.
Ser man separat på hva de enkelte politiske partiene har som mål for vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, så vil jeg hevde at Senterpartiet er det mest seriøse og forsvarsvennlige, og det faktisk mer enn Fremskrittspartiet.
Senterpartiet har hele tiden vært krystallklare på at jagerfly-investeringene ikke skal gå på bekostning av bevilgningene til de andre forsvarsgrenene. I tillegg har partiet alltid stått i bresjen for et sterkt HV i hele Norge.
Fremskrittspartiet i regjering har ikke imponert meg nevneverdig – mildt sagt. Store ord, men lite handling. De styrker noe, men svekker samtidig andre områder i Forsvaret.