En Atlas V-rakett med Mars-sonden InSight om bord fotografert på den amerikanske Vandenberg-basen i California før oppskytingen i mai i år. Foto: Bill Ingalls / AP / NTB scanpix

NASAs forskere gjør seg klar til en nerveslitende mandag. Går landingen etter planen, vil sonden InSight for første gang bore flere meter ned i Mars-overflaten.

Sonden har brukt seks måneder på turen gjennom solsystemet etter oppskytingen fra Vandenberg-basen i California. Mandag venter det aller vanskeligste – landingen på den røde planeten.

Historisk sett har bare 40 prosent av forsøkene på å lande med romsonder på Mars vært vellykket. Flere har omtalt fenomenet som «Mars-forbannelsen», og NASA-forskere har spøkefullt gitt en «galaktisk demon» skylda for de mange feilslåtte forsøkene.

Realiteten er heller at det å lande på Mars er svært vanskelig. NASA er blant dem som har lyktes oftest, bare ett av ni amerikanske forsøk har gått galt.

– Vi har hatt flere vellykkede landinger på rad nå. Men du vet aldri hvilke utfordringer Mars kan gi, sier Rob Grover, leder for landingsteamet hos NASAs Jet Propulsation Laboratory.

«Muldvarp»

Denne gangen er det ikke jakten på mulige spor etter liv på Mars som er det mest sentrale. InSight er designet med tanke på å finne ut mer om innsiden av vår nabo i verdensrommet.

Den er utrustet for å bore opptil 5 meter ned i Mars’ overflate, med et instrument som har fått tilnavnet «muldvarpen». Der den skal foreta målinger av blant annet temperatur. En seismograf skal føle etter jordskjelv, meteorittnedslag og annet som kan ryste planeten. Mars’ rotasjon skal måles nøyaktig, det samme skal været på landingsstedet ved Mars’ ekvator.

Det er første gang NASA gjennomfører en Mars-landing siden robotfarkosten Curiosity ankom planeten i august 2012. Den gangen ble et helt nytt system testet ut. Curiosity ble firt forsiktig ned fra en rakettdrevet plattform NASA omtalte som «himmelkranen».

Ekstrem nedbremsing

InSights landingssystem er mer konvensjonelt. Sonden treffer Mars’ atmosfære med en fart på 19.800 kilometer i timen klokken 20.47 mandag, norsk tid.

Da begynner det som omtales som seks og halvt minutt med ren skrekk. I løpet av to minutter stiger temperaturen i varmeskjoldene til omkring 1.500 grader celsius. Heten kan føre til at radiokontakten med fartøyet forsvinner.

Klokken 20.51 utløses fallskjermen. Femten sekunder senere kobles varmeskjoldet løs fra sonden, og ti sekunder etter felles landingsbeina ut.

Klokken 20.52 slås InSights radar på for å måle avstanden til bakken. Omkring et minutt senere kvitter sonden seg med fallskjermen og det beskyttende skallet. Deretter tennes bremserakettene.

Programmert

Går alt etter planen, treffer sonden Mars med en hastighet på 8 kilometer i timen klokken 20.54.

NASAs stab håper deretter å høre det første signalet fra InSight klokken ett minutt over ni mandag kveld, norsk tid.

Noen direkte videooverføring fra ankomsten til Mars vil det ikke bli. Signalene fra sonden bruker åtte minutter på å komme fram til jorda. Hvis noe går galt, kan ikke mannskapet i kontrollsenteret gjøre noe fra eller til. Hele landingssekvensen er programmert inn i datamaskinen om bord på forhånd.

– Jobben vår er å være paranoide om ting som kan gå galt, og forsikre oss om at vi gjør alt vi kan for at ting skal være i orden, sier NASAs Rob Grover.

(©NTB)