I et debattinnlegg i Expressen skriver Sameh Egyptson om hvordan Det muslimske brorskapet jobber for å infiltrere svensk partipolitikk. Han forteller at de mange avsløringene ikke kommer overraskende på de som kommer fra Midtøsten.
Resett rapporterte i slutten av oktober at islamistiske fundamentalister har infiltrert det sosialdemokratiske ungdomsforbundet SSU i Skåne, der de bruker skremsel og trusler for å tvinge igjennom sin vilje. Dette medførte blant annet at SSU i Malmö og Hässleholm gikk imot et forslag om å la homofile donere blod, med begrunnelse i at homofile er «skitne».
Tidligere er det også blitt avslørt at også Centerpartiet har blitt infiltrert av islamister, der sentrale politikere blant annet har fremmet ønsker om en separat lovgivning for muslimer. I år måtte partiet avkrefte at de ønsker å innføre sharialover i Sverige.
Sameh Egyptson påpeker at den tidligere lederen for Islamiska förbundet (IFiS), Mahmoud Khalfi, som i dag er sjef ved Stockholmsmoskeen, i en artikkel i nettavisen Tunis News brukte det arabiske begrepet ikhtraq, som betyr infiltrasjon, for å beskrive forhold innen svensk politikk.
– Khalfi brukte ordet da han beskrev den forrige boligministeren Mehmet Kaplans suksesskarriere i Miljöpartiet og Abdirizak Waberis karriere i Moderaterna. Han tar det opp som eksempler for å støtte Det muslimske brorskapet i Tunisia for at de skal få en større del av makten. Han informerer dem at svenske partier, kongehuset og den svenske staten har: «Har normalisert relasjonene med Islamiske förbundet, som er kjent for å tilhøre Det muslimske brorskapet», skriver Egyptson i sin kronikk.
Videre forteller han at han gjennom sin forskning har avdekket at islamister allerede på 80-tallet begynte å forhandle med politiske partier om stemmer ved valg. Egyptson trekker frem en rapport skrevet på arabisk fra Sveriges muslimske råd (SMR) fra 2001. I rapporten stod blant annet følgende:
– SMR samarbeider med IFiS for å opprette en islamsk politiske gruppe som skal samarbeide og samordne seg med de svenske partiene for å utdanne politiske kadre. Disse kadrene skal gå sammen med partiene og kjempe for den muslimske minoritetens rettigheter via disse partiene.
Egyptson skriver at den tidligere boligministeren Mehmet Kaplan har en fortid som leder for Sveriges unga muslimer, en datterorganisasjon til Islamiska Förbundet. Abdirizak Waberi i Moderaterna hadde vært leder for IFiS da han ved valget i 2010 ble valgt inn som representant i Sveriges riksdag.
– Omar Mustaffa som etterfulgte Waberi på posten i IFiS, lovpriste sin forgjengers fremganger i intervjuer med den saudiske TV-kanalen El-Ekhbariya, og beskrev Waberis fremganger som en del i en felles strategi som en del i en felles strategi for å gi muslimene særskilte rettigheter i Sverige. Omar Mustaffa lykkes så småningom å bli innvalgt i Socialdemokraternas partiledelse, men ble tvunget til å gå av etter kun syv dager, som ble preget av konstante avsløringer om hans relasjoner til Det muslismske brorskapet. Et sår i det sosialdemokratiske partiet som virker å være vanskelig å lege, skriver Egyptson.
Han forteller at «toppen av elendigheten» var når en politiker fra Miljöpartiet ville selge sitt lokallags stemmer til Moderaterna, med motkrav om offentlige midler til en ny moské.
– Det er på sin plass at svenske partier nå utreder infiltrasjonen av islamister og går tilbake til sine ideologiske verdigrunnlag. For hver ny avsløring taper partiene tillit. Blant taperne finner vi ikke minst de muslimske velgerne som ikke er enige med islamistene. Det er på tide å utrede saken nå — før det er for sent, skriver Egyptson.
Uten sammenlikning forøvrig, har man i Norge for eksempel sett at den tidligere generalsekretæren for Islamsk Råd, Shoaib Sultan, har blitt politiker og i 2017 var ordførerkandidat for MDG. Han jobber nå i statsstøttede Antirasistisk Senter, og har fremmet homofobiske standpunkter.