Russland har sikret seg full kontroll over det smale Kertsjstredet. Ukraina risikerer at en viktig handelsåre tørker ut.
– Dette er en ekstremt viktig ferdselsåre for Ukraina, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Ifølge ham vil det få katastrofale økonomiske konsekvenser for ukrainske havnebyer som Mariupol og Berdjansk hvis Russland skulle bestemme seg for å stenge Kertsjstredet permanent.
Det smale stredet er eneste sjøforbindelse mellom Azovhavet i nord med Svartehavet i sør.
Konflikten om Kertsjstredet ble satt på spissen som aldri før da russisk kystvakt søndag åpnet ild mot to ukrainske marinefartøyer og en slepebåt og tok både fartøyene og mannskapet i arrest.
Men den underliggende maktkampen har pågått helt siden Russland annekterte Krim fra Ukraina i 2014. Etter annekteringen har russerne gradvis styrket sitt militære nærvær i området, og i mai i år åpnet Russland ei bru som går over Kertsjstredet fra Krim og over til det russiske fastlandet.
Brua har gjort det mulig for Russland å ta full kontroll over Kertsjstredet, forklarer førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo. Dermed har russerne muligheten til å avskjære handelen langs sjøveien fullstendig.
– De kan tørke ut de ukrainske havnebyene økonomisk, sier Flikke til NTB.
Russland har allerede i månedsvis inspisert skip som passerer gjennom stredet, med store forsinkelser som resultat. Ukrainske myndigheter har beskyldt Russland for i praksis å ha iverksatt en økonomisk blokade mot de ukrainske havnebyene som grenser mot Azovhavet på østsiden av Krim.
– Det ligger ukrainsk industri i Mariupol og Berdjansk som ikke har noen annen måte å få produktene sine ut på enn over Azovhavet, påpeker Bukkvoll.
Han mener de russiske kontrollene kan ses på som en slags økonomisk krigføring der Russland ikke regelrett nekter ukrainsk eksport, men likevel saboterer den.
Flikke betegner på sin side de russiske aksjonene som en form for nålestikk der ukrainerne jevnlig får en påminnelse om hvilken politisk og økonomisk makt Russland har.
Søndagens sammenstøt er neppe det siste. Men om konflikten vil eskalere ytterligere, er mer usikkert.
Frykten på ukrainsk side er at Russland i realiteten har planer om å opprette en landkorridor til Krim, eller at Russland i verste fall kan komme til å okkupere hele den ukrainske sørkysten, slik at Ukraina mister all sjøforbindelse.
– Men dette vet vi ikke noe om, og det er en kjempestor operasjon, understreker Bukkvoll.
FFI-eksperten er likevel ikke i tvil om at Russland ønsker å sikre sin sørflanke og vise militære muskler overfor NATO i Svartehavet.
Enkelte eksperter mener samtidig at de russiske aksjonene kan leses som et forsøk på å skremme ukrainerne fra å vende seg enda mer mot Vesten når de går til valgurnene neste år.
Men dette kan i så fall være en stygg feilvurdering fra russisk side, mener Flikke.
– Det er et meget høyt spill, sier han.
– Hvis russerne tror at de på denne måten kan hindre intern konsolidering i Ukraina og at Ukraina dreier mot vest, så tror jeg de tar feil. Det vil snarere virke motsatt.
Russland utplasserer nye luftvernraketter på Krim
Russland vil snart utplassere nye S-400 rakettforsvarssystemer på den annekterte Krim-halvøya i Ukraina, melder nyhetsbyrået Interfax.
Det russiske nyhetsbyrået viser til en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet, ifølgeReuters.
Nyheten om utplasseringen av nye S-400-luftvernraketter kommer etter at Ukraina iverksatte unntakstilstand i 30 dager i deler av landet etter at Russland tok Ukrainske marinefartøy i arrest utenfor kysten av den russisk-annekterte Krim-halvøya søndag.
Nyhetsbyrået RIA skriver at det nye S-400-systemet etter planen skal være i drift innen utgangen av 2018. Russland utplasserte også S-400-raketter på Krim i 2016.
(©NTB)