Klimanøytralitet er riktig valg for Europa, fastslår EUs klimasjef Miguel Arias Cañete. Han vil nulle ut alle utslipp innen 2050.
– Konklusjonen vår er krystallklar: Klimanøytralitet er riktig valg for Europa. Det er riktig valg for økonomien vår. Det er riktig valg for samfunnet vårt. Og det er riktig valg for kloden vår, sier Cañete.
Han legger nå fram et forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU. Der konkluderes det med at klimanøytralitet innen 2050 er helt nødvendig hvis verden skal ha noe håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
– Det er ikke noe alternativ å fortsette som før. Vi har ikke råd til å betale prisen for passivitet, sier Cañete.
I den nye klimastrategien skisserer EU-kommisjonen opp åtte scenarioer for veien videre.
Bare to av scenarioene er ambisiøse nok til å sikre klimanøytralitet, det vil si en situasjon der EU er i stand til å nulle ut alle gjenværende klimautslipp i Europa.
Det blir nå opp til EU-parlamentet og EUs medlemsland å diskutere saken videre. Der er det langt fra garantert at Kommisjonen vil få gjennomslag for sine anbefalinger. Spesielt østlige medlemsland som Polen kan ventes å stritte imot en ytterligere skjerping av målene.
Fortsetter EUs medlemsland som i dag, ligger klimautslippene ifølge EU-kommisjonens beregninger an til å falle med rundt 45 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2050.
– Det er åpenbart for lite til å nå de langsiktige målene i Parisavtalen, advarer Cañete.
Men en skjerping av målene vil kreve enorme investeringer. Kostnaden for klimanøytralitet anslås til opp mot 290 milliarder euro i året.
Det tilsvarer omtrent 2.800 milliarder kroner – eller nokså nøyaktig to norske statsbudsjett i året.
EU-kommisjonen advarer likevel mot å stirre seg blind på regningen. Klimanøytralitet vil nemlig også bringe med seg store økonomiske fordeler, fastholdes det:
* De massive investeringene anslås å føre til en økning i EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) på om lag 2 prosent innen 2050.
* Nye arbeidsplasser vil bli skapt.
* Helsekostnadene vil gå ned med anslagsvis 200 milliarder euro i året, blant annet på grunn av reduksjon i luftforurensningen.
* Energiimporten vil ifølge beregningene falle med mer enn 70 prosent. Spesielt behovet for import av olje og gass fra land som Norge vil bli redusert.
EU sår tvil om CO2-rensing
EU-kommisjonen mener potensialet er svekket for storstilt utbygging av anlegg for fangst og lagring av CO2.
Fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, ble tidligere sett på som en viktig mulighet for kraftprodusenter og kraftintensiv industri. Men i dag framstår potensialet som redusert, skriver EU-kommisjonen i sitt forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU.
Den viktigste grunnen er at fornybar energi bygges ut langt raskere enn tidligere antatt.
Men CCS er likevel nødvendig, spesielt i kraftintensiv industri, og i en overgangsfase også for produksjon av utslippsfritt hydrogen, understrekes det.
EU-kommisjonen anslår at energiimporten kan kuttes med mer enn 70 prosent hvis EU går inn for klimanøytralitet.
EU importerer i dag energi for 266 milliarder euro i året. Men denne regningen kan bli drastisk kuttet hvis EU går inn for et mål om klimanøytralitet innen 2050, ifølge EU-kommisjonen.
Spesielt avhengigheten av importert olje og gass vil bli redusert, ifølge EU-kommisjonens beregninger. I stedet vil EU få det meste av energien fra fornybare kilder.
Andelen importert energi vil ifølge anslagene falle til rundt 20 prosent i 2050, mot 55 prosent i dag.
EUs nye klimastrategi blir viktig når Norge skal oppdatere sine egne klimamål, fastslår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Elvestuen sier han synes det er bra at EU-kommisjonen går inn for en skjerping av EUs klimamål i forslaget til ny langtidsstrategi for klimapolitikken som ble lagt fram onsdag.
– Dette blir viktig for oss når vi skal gjøre en vurdering av våre egne mål, sier Elvestuen til NTB.
Norge skal etter planen melde inn oppdaterte klimamål for FN innen 2020. I tillegg ønsker Norge å bli med i EUs klimaplan for årene fram mot 2030, men forhandlingene om vilkårene for slik deltakelse er fortsatt ikke avsluttet.
I forslaget til ny langtidsstrategi går Kommisjonen inn for klimanøytralitet i EU innen 2050. Samtidig foreslår Kommisjonen at EU bør oppjustere målet for 2030 fra 40 prosent til 45 prosent.
Norge har allerede et mål om klimanøytralitet innen 2030, men Elvestuen påpeker at Norge definerer dette begrepet annerledes enn EU.
Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide berømmer EU-kommisjonen for å gå i front og utfordrer nå Elvestuen til å følge opp.
– Norge kan ikke ha lavere ambisjoner enn EU, sier Eide
Sammenholdes med stoff om EU-kommisjonens forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken.
* EU-kommisjonen la onsdag fram et forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU.
* I forslaget går EU-kommisjonen inn for et skjerpet mål om kutt i utslippene av klimagasser på 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. EUs mål er i dag at utslippene skal kuttes med 40 prosent innen 2030.
* EU-kommisjonen anbefaler samtidig at EU bør gå inn for klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at alle gjenværende utslipp av klimagasser nulles ut. EUs mål er i dag at utslippene skal kuttes med minst 80 prosent innen 2050.
* Det blir nå opp til EU-parlamentet og EUs medlemsland å endelig avgjøre hvilke klimamål EU skal ha.
(©NTB)