Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er mange våkne mennesker som etter hvert reagerer på det sære og spesielle formspråket som nå også omfatter flere meningsmålinger presentert i våre medier. Statistikk kan som kjent manipuleres til det ugjenkjennelige, men det er ikke alltid like enkelt å avsløre knepene i det enøyde mediebildet. Et slående eksempel på fenomenet kom imidlertid på Knut Arild Hareides bursdag, 26. november.

annonse

Ved å brekke om på en meningsmåling kom nok en anledningen til å hylle den nye helten Knut Arild Hareide, først i Dagbladet, deretter i Norsk Telegrambyrå, I VGs utrettelige nettredaksjon og kjapt ut til over 90% av landets nyhetsredaksjoner (via NTB og Amedia). VG kjørte vegg-til-veggoppslag om saken, der det ubeskjedent nok hevdes at Hareide har økt sin oppslutning på 10% i maktkampens hete.

Hareide – som medie-helt og borgerlig gnagsår

Nå er de aller fleste møkka lei stoff om Knut Arild Hareides alt annet enn stilfulle og vellykkede forsøk på å kuppe seg frem til et nytt liv i en Arbeiderparti-regjering. Men om dette forsøket glapp – og hele oppsettet fremstår som helt tullete – ble stuntet mer enn nok til å få politisk stjernestatus i de fleste regionale og sentrale redaksjoner. Vant han folket? Nei.

Overskrift i Dagbladet, 26. november: «Tapte maktkampen – vant folket». Her kommer en retorikk og begrepsbruk i overskriften som entydig gir inntrykk av at Hareide har folket (et folkeflertall) i ryggen. Dette lyder unektelig merkelig, da Kristelig Folkeparti ikke lyder spesielt kristelig i sine fremstøt, og langt mindre har folket med seg. Partiet har lagt seg til ro under sperregrensen, og fikk 3,2% oppslutning på en ny partimåling 27. november. Det er imidlertid en måling som kom dagen før vi her tar for oss. Slår feilmarginene ut for fullt er denne på 3,2%. Det vil si, med samme som volum KrF har bak seg i antatt oppslutning.

Målingen som gikk på partiledernes oppslutning ble gjennomført på telefon i perioden 19.-21. november 2018, og omfattet 917 oppringte stemmeberettigede «i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen». Målingen ble utført av Ipsos for Dagbladet.

For ordens og enkelhets skyld, for å gi KrF litt slingringsmonn på plussiden, kan vi her blåse dette litt opp til 1000 personer (respondenter) som ble spurt. Siden Kristelig Folkeparti ligger og vipper litt over 3% på målingene kan vi vel her hevde at det optimalt sett dreier seg om ca. 30 personer i det oppgitte «representative utvalget». Ett av problemene er at dette utvalget er så lite at feilmarginen på mellom 1,2 til 3,2% sluker mye av Kristelig Folkeparti i nevnte måling. Med andre ord: En står kritisk sett igjen kanskje med ti -10 – mer eller (enda) mindre november-bleke nordmenn som har tatt telefonen og orket å svare da Ipsos ringte!

Altså: Dette utvalget nordmenn er så svinnende lite representativt for å si noe som helst om Hareides støtte at Ipsos-ansatte og Dagbladets journalist Arnhild Aass Kristiansen heller kunne gått på kino med grupperabatt og droppet hele greia; for så å gjette seg frem til prosentandeler over litt popcorn! Med andre ord, dette er statistisk tullball, og i særdeleshet om en hevder det er folkets stemmer som er representert i dette tallmaterialet.

 10 prosent «økning» – fra hva?

Utsagn fra omtalte Dagblad-artikkel: «I en fersk partiledermåling går han (Hareide) fram med 10 prosentpoeng». Her er altså det oppgitte utgangspunkt en ny partileder-måling angitt i prosent av et nærmere angitt utvalg.

Som vi har vært inne på, det er kliss umulig å rive løs 10 prosentandeler på et slikt tallgrunnlag, ikke minst karakterisert som «økning» i støtte til Hareide. Med så lave marginer/verdier mellom null og ti prosents «økning» at det hele ettertrykkelig ender i den samme tåkeheimen som så mye annet i agenda-journalistikken vi nå daglig ser smeller i mot oss i mainstream media (MSM).

Hurrarop fra Ap-velgere

La oss avslutte med enda flere ubesvarte, kritiske spørsmål, som en gjerne kan diskutere videre: De 917 som er oppringte i meningsmålingen om Hareides fremgang som partileder måtte nødvendigvis svare på hva de syntes om Hareides rolle. Ipsos ringte selvsagt ikke bare og spurte om ham i generelle ordelag. Og det igjen må logisk sett bety at den oppringte fortalte hvem han eller hun stemte på, og så gav sin støtte til Hareides rolle som partileder? Det floker seg til: Faren for at personer med helt andre partipreferanser, eksempelvis Arbeiderparti-velgere, nå gjennom november betrakter Hareide som en helt, er reell nok. Avgitte preferanser kan absolutt være å forstå som et sterkt forbigående hurrarop fra Ap-velgere. Hvordan vil dette, som en klart forstyrrende statistisk faktor (usikker variabel) gi seg utslag – utenpå allerede eksisterende feilmarginer?

Vi må forutsette at skottene ikke er vantette, og vil ut fra dette lett kunne konkludere at feilmarginen kan ligger på over 2,3% – hvilket er en skarve prosentandel under det KrF får på en ny meningsmåling utført av Norstat for NRK, 27. november!

Måtte Vårherre bevare oss, om vi tillater oss å minne om at det en gang så kristelige og folkelige partiet KrF ut fra rådende tallmagi i media faktisk kan komme på minus 0,5% på neste måling, feilmarginene tatt i betraktning. Men minus Hareide kan selvsagt ting gå i pluss, når regnskapets time kommer, for alt det vi (ikke) vet på veien til himmel eller helvete. Ikke for å sette det på spissen, men oppe i disputten om taxfri-kvoter som nok et intrige-innspill fra KrF – er snart de eneste som vi føler mer og mer solidaritet med – snart bare dem som velger å gå på fylla.

 

 

 

 

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.