Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

«Fregattulykken»

Havarikommisjonene for transport og sjøforsvaret holdt i dag felles pressekonferanse hvor de fremla en midlertidig rapport i havarikommisjonens lokaler på Kjeller.

Den foreløpige forklaringen baserer seg på informasjon fra data som er hentet ut fra tankeren Sola TS, fregatten Helge Ingstad og trafikksentralen på Fedje.  Det har lenge vært fokusert på hva som kan ha medført at fregatten ikke så tankeren før det var for sent.  I den foreløpige havarirapporten sies det at besetningen på fregattens bro ble ofre for en optisk illusjon.

Fregatten kunne først ikke se tankeren da dekkslyset fra denne blandet seg med lysene  fra Stureterminalen på Sotra. Det er videre kjent at tankeren i motsetningen til hva som er tillatt forlot havna med dekkslyset fremdeles påslått.  Etter hva som forståes så var ikke navigasjonslysene synlige i lyshavet fra tankerens arbeidslys på dekket.

Videre så virker det som at fregatten oppfattet meldingen fra losen ombord i tankeren som at den kom fra et av de andre fartøyene som gikk nordover i fartøyleden. På dette tidspunkt var tankerens dekkslys fortsatt på og blandet seg med lyset fra terminalen på land. Angivelig har da fregatten antatt at de hadde rimelig avstand til nordgående fartøy, som de trodde var den som anropte dem på VHF,  og ikke så noen hensikt å dreie styrbord som losen på tankeren ba om.

Det har også tidligere vært spekulert i om vaktavløsning ombord i fregatten har vært en medvirkende årsak til kollisjonen, noe som foreløpig blir avvist av havarikommisjonen. Kommisjonen ønsker heller ikke på nåværende tidspunkt å beskrive forhold som angår enkeltindivider ombord i fregatten, men bekrefter at pågående vaktskift ble gjort oppmerksom på et sterkt opplyst objekt ved Stureterminalen som man antok lå stille.

Fra havarikommisjonens foreløpige skriftlige rapport heter det blant annet følgende;

«Med assistanse fra de to taubåtene begynte tankskipet Sola TS å bevege seg ut fra kai ved Stureterminalen. Fartøyet lå med styrbord side til kai og baugen sydover. Da Sola TS var tilstrekkelig langt fra kaia ble fartøyet lagt i et babord turn for å komme til kurs 350° opp mot Fedjeosen. I det Sola TS forlot Stureterminalen kom tre fartøyer fra syd som var på tankskipets styrbord låring da fartøyet hadde kommet rundt og på en nordlig kurs. Da Sola TS gikk fra kai var lanterner og dekkslysene tent».

Hvilken betydning det har at tankeren foretar en 180º turn ut i fartøyleden, med alle dekkslys tent, gjenstår det å se hva slags utslag dette får for ulykkens ansvarsforhold.

Det er også avklart at tankeren kunne se fregatten på radar, men kunne ikke se Helge Ingstad på AIS da denne kun opererte i mottaksmodus. Det betyr at fregatten skal kunne ha sett tankeren på AIS, men det er ennå ikke klart om dette ble gjort eller om de kunne bedømme tankerens posisjon på bakgrunn av dette.

Havarikommisjonen har hentet ut VDR-data (Voyage Data Recording) fra tankeren. Disse dataene vil bli gjennomgått videre. Der var ingen VDR-system ombord i fregatten. Havarikommisjonen påpeker også at de må se ytterligere på samspillet mellom trafikkterminalen på Fedje, tankeren Sola TS og fregatten Helge Ingstad.

En foreløpig konklusjon er at Helge Ingstad har oppfattet tankeren som en del av terminalanlegget og oppdaget at det var et fartøy for sent til å unngå kollisjonen. Det videre spørsmålet blir da hvordan en slik feilaktig situasjonsforståelse oppsto, og hva man eventuelt kan ta lærdom av for å unngå en gjentakelse i fremtiden.