Erik Solheims har flydd, spist og overnattet på første klasse for over 4 millioner kroner og knapt satt sine bein i hovedkvarteret til FNs Miljøvernprogram (UNEP) i Nairobi i løpet av de knapt 22 månedene han har vært sjef for organisasjonen.
Hans skjødesløse omgang med FNs budsjetter, hans egen manglende omtanke for miljøet og hans sviktende lederskap som sjef for FNs Miljøvernprogram har vakt internasjonal oppsikt.
Det har stilt UNEP i et dårlig lys og er verken god Norges-profilering eller noen særlig god reklame for norsk diplomati!
Man kan spørre seg om hvorfor Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide ikke har reagert? Det burde hun ha gjort, for Norge er en av hovedbidragsyterne til UNEP så det er også norske skattebetaleres penger Solheim har reist for.
Utenrikstjenestene i Danmark, Sverige og Nederland har imidlertid vært mer årvåkne enn vår egen. De har reagert kraftig på Solheims oppførsel, og gitt klar beskjed om at de kom til å stoppe bidragene til UNEP dersom det ikke ble tatt affære.
Veien var således ikke lang før FNs Generalsekretær António Guterres ga Solheim sparken på grått papir. Pinlig for Norge! Pinlig for UD!
En fagforeningsleder i FN, kalte ifølge The Guardian avsløringene som kom frem i etterforskningen av Solheim for «mindblowing». En fremtredende klimavitenskapsmann, beskylte Solheim for et fullstendig «obscene CO2 hypocracy». Pinlig for SV og for alle miljøforkjempere !
Ifølge The Gurdrian skal Solheim, i tillegg til å flydd, spist og overnattet på skattebetalerne og miljøets bekostning;
- kastet bort en masse tid og penger på å rebrande UNEP til «UN Environment»
- latt sønnen snike fremst i køen og gitt ham et UNEP internship foran hundrevis av Kenyanske studenter
- tatt sønnen med på tjenestereise til Kina, lagt om reiseruten for private formål og unnlatt å tilbakebetale merkostnadene
- gitt firmaet MoBike FNs ’Champion of the Earth’ utmerkelse i bytte for gratis sykler til de UNEP-ansatte
- kastet bort 500.000 Euro til å sponse Volvo Ocean Races
- nesten firedoblet personalkostnadene i UNEPs stab
En av de ansatte i UNEP uttaler, ifølge The Guardian, i et klagebrev at «organisasjonen er blitt styrt av Solheims personlige preferanser, at UNEP har seilt sin egen sjø fordi Solheim knapt har vært til stede fordi han stadig er på reise sammen med hans personlige assistenter særlig Hao Chen…»
Vi kjenner ikke Hao Chen, men en ting er, ifølge The Guardian klart, «Solheims avskjed vil ikke endre på det grunnleggende problemet med FNs Miljøvernprogram, nemlig det faktum at de drøyt 5 millardene som går til programmet årlig er totalt bortkastet.»
I kjølvannet av saken er det også kommet frem at UNEP, under Solheims ledelse, undertegnet et MoU med Kjell Inge Røkkes selskap REV Ocean, samme selskap som Solheims kone, Gry Ulverud, har fått seg i ny jobb i som Strategidirektør.
Avtalen skal ha blitt undertegnet 5. mai. Gry Ulverud startet i REV Ocean 1. juni. Det kan jo være en tilfeldighet. Røkke-eide Rev Ocean ledes av Nina Jensen, søsteren til Finansminister Siv Jensen, og tar sikte på å bygge verdens største forskningsskip og Norges høyeste bygning på Fornebu.
Så hva nå med den tidligere SVeren og alltid smilende «toppdiplomaten» Erik Solheim? Han har en heller brokete karriere bak seg med flere turbulente sortier etter prosjekter som ikke akkurat kan karakteriseres som vellykkede.
I 2000 ble han tatt inn som spesialrådgiver i UD av Jens Stoltenberg. Han engasjerte seg sterkt i bestrebelsene for å få slutt på den blodige borgerkrigen på Sri Lanka, først som norsk forhandlingsleder og siden som Bistandsminister.
Det endte med at fredsarbeidet brøt sammen. Solheim ble kritisert for å ha bidratt til å forlenge konflikten og de humanitære lidelsene og ble kastet på hodet ut i 2009.
I 2012 måtte Solheim omsider og mot sin vilje, gå av som Miljøvern- og utviklingsminister i Stoltenberg II-regjeringen. Han gikk deretter tilbake til UD hvor han bl.a. var involvert i fredsprosessen i Sør-Sudan hvor Norge også hadde en lite heldig hånd med utviklingen.
2014 måtte Norge omsider trekke seg ut av prosessen etter sterk kritikk fra begge parter i konflikten.
Fra 2013 var Solheim leder av OECDs Bistandskomite inntil han ble utnevnt til Direktør for FNs Miljøprogram i 2016 og frem til han nå nettopp fikk sparken derfra.
Er det slik at om noen uker så vil alt være glemt og den smilende Solheim klar for nye oppgaver som norsk «toppdiplomat» og verdens frelser for miljø, fred og utvikling?
Politikerne fordeler de internasjonale toppvervene og de nasjonale retrettstillingene seg i mellom og har en tendens til å slå ring om sine egne. Og folks hukommelse er jo som kjent kort. Det er jo ikke som i privat sektor, at det hefter ved deg om du har dritt på draget og får sparken.
Derfor er det mer sannsynlig at Solheim vil bli belønnet med en ambassadørpost, for eksempel til Wien, slik Høyres Jan Pettersen ble etter at han som Utenriksminister var ansvarlig for den katastrofalt dårlige krisehåndteringen fra UDs side under tsunamien i Indonesia og Thailand i 2004?
Eller vil han kanskje bli belønnet med stillingen som fylkesmannen i det nye storfylket Viken, slik hans tidligere partikollega Øystein Djupedal ble det i Aust-Agder etter at han måtte gå av som Kunnskapsminister i 2007 som følge av massiv kritikk for å en svak utdanningspolitikk og for å ha fullstendig neglisjert forskningssektoren i lengre tid?
Eller kanskje han kan overta for Karl Erik Schjøtt-Pedersen som Administrerende direktør i Norsk Olje og Gass og som Schjøtt-Pedersen antakelig fikk som retrettstilling etter «manglende ledelse, samhandling og evne til å etterleve og realisere egne vedtak» da han var ansvarlig for den manglende koordineringen som Stabssjef ved Statsministerens kontor under Utøya og bombingen av regjeringskvartalet i 2011?
Eller kanskje han går tilbake til politikken igjen? Eller kanskje han får en ny jobb av Kjell Inge Røkke sammen med kona i REV Ocean? Mulighetene er mange.