Siden 2013 har engangsstønaden ved fødsel mer enn doblet seg, den maksimale kontantstøtten per barn har økt betraktelig og barnetrygden har steget.
Etter at Erna Solbergs regjering tok over makten i 2013, har det blitt mer lønnsomt for ikke-yrkesaktive kvinner å få barn og passe dem selv, skriver Aftenposten.
Engangsstønaden som gis ved fødsel, en stønad som gis til mødre uten rett til foreldrepenger, har økt fra drøyt 35.000 kroner til 82.500 kroner. Den maksimale kontantstøtten per barn har økt fra 46.500 kroner til 82.500 kroner, og barnetrygden er satt opp med 1.000 kroner i året til 12.640 kroner.
Avisen skriver at for eksempel en kvinne uten jobb som føder et barn ett år og velger å passe det selv året etter, vil kunne få rundt 95.000 skattefrie kroner hvert av de to første årene som småbarnsmor. KrF, som over nyttår skal i regjeringsforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre, ønsker å doble av de nevnte summene.
Endringene under borgerlig styre er langt større enn da Ap, SV og Sp satt ved makta, fra 2005 til 2013. Da ble de nevnte ytelsene til sammen nominelt og reelt redusert, skriver avisen.
(©NTB)