De gule vestene og deres opprør er langt mer enn et opprør mot økte bensinpriser og økte dieselpriser. «Les gilets jaunes» er et uttrykk for det franskmenn kaller «le ras-le-bol fiscal», man er generelt lei høye skatter og dårlige levevilkår.
Macron avgiften på 1 eurocent på bensinprisen og 4 cent på dieselprisene er kun en utløsende faktor. Nok er nok.
Frankrike har en offentlig sektor som utgjør mer enn 50% av økonomien og ingen europeisk samfunn er mer gjennomregulert enn det franske. Leve kostnadene har steget de siste årene, mye på grunn av nye skatter og reguleringer, og folket føler virkelig problemene på kroppen.
Og ingen er raskere ut på barrikadene enn franskmenn og de ser ut til å være relativt voldelige. Tradisjonene fra revolusjonen lever i beste velgående. Og vi husker alle 1968.
Macron er en president som er ekstremt miljøfokuset og er derfor rask med å innføre avgifter som skal tjene hans agenda. Men enda viktigere er det å øke skatte inntektene for å kunne vokse den offentlige sektor. Macron er i tillegg en person som ikke har kontakt med folket.
Macron ble valgt «by default». Den sittende presidenten Holland endte opp med ensifret støtte blant folket. Fillon ble felt av pengerot. Og Le Pen var for kontroversiell. Og da endte man opp med Macron, en globalist og miljøforkjemper av dimensjoner. Og en mann som hadde en nøkkelrolle i Hollande regjeringen.
Det hevdes hyppig at EU går bra. Dette er ikke noe folket opplever, og spesielt ikke i Frankrike. På landsbygda er det tøffe vilkår. Offentlig sektor er blitt et monster som fortrenger privat sektor og folket skattes hardt for å finansiere staten. Franskmenn er også skrudd sammen slik t man vil ha flere ytelser fra staten samtidig som man ønsker lavere skatter.
Spørsmålet er om dette opprøret, de gule vestene, er begynnelsen på noe større. Frankrike synes ha kontroll på sine finanser, men under overflaten ulmer det. Og Macron oppfører seg som om han er solkonge.