Den franske protestbevegelsen De gule vestene nekter å delta i samtaler med den franske regjeringen etter helgens voldelige opptøyer i hovedstaden Paris.
Den franske regjeringen har uttrykt et ønske om dialog med partene som har vært involvert i protestene, og det var tirsdag foreslått et krisemøte mellom regjeringen og «De gule vestene».
Mandag kveld opplyser talspersoner for bevegelsen at deres representanter ikke vil delta i samtalene.
– Dette av sikkerhetsgrunner, sier talspersonene til nyhetsbyrået AFP, med henvisning til at noen av de mer ytterliggående i fransk politikk har truet med represalier.
Frankrikes hovedstad Paris har de siste tre helgene vært preget av omfattende og dels voldelige protester. Lørdag utviklet de seg til rene gateslag, og protestene blir karakterisert som de verste i den franske hovedstaden på flere år.
President Emmanuel Macron kom tilbake til hjemlandet søndag etter å ha deltatt på G20-toppmøtet i Argentina, og ble møtt av brannskadde hus, utbrente biler og graffiti på Triumfbuen, der flere av relieffene på det berømte landemerket var slått i stykker.
– Jeg vil aldri akseptere vold. Ingenting rettferdiggjør at politiet blir angrepet, at bedrifter blir plyndret, at forbipasserende eller journalister blir truet eller at Triumfbuen blir vandalisert, sa Macron til nyhetsbyrået AFP.
Mandag samlet Frankrikes statsminister Édouard Phillippe flere partiledere for å forsøke finne en løsning på situasjonen. Under møtet ble den franske regjeringen møtt med kritikk fra opposisjonen.
Opptøyene begynte som en grasrotprotest mot en planlagt avgiftsøkning på bensin, men de har senere utviklet seg til å bli en bredere bølge av motstand mot Macron-regjeringens økonomiske reformer.
– Philippe greide ikke å overbevise meg om at regjeringen har tatt innover seg sinnet og voldsspiralen i dette landet. I dag trenger vi en beroligende gest. Hele det franske folk forventer en kunngjøring om at skatteøkningene blir avlyst, sier den konservative opposisjonslederen Laurent Wauqiez.
Over 100 mennesker ble skadd og mer enn 400 mennesker ble pågrepet under lørdagens protester.
Til sammen er 57 minst personer formelt siktet for en rekke brudd på lovene om offentlig orden, og mandag møtte en første gruppe på et titall demonstranter i retten i Paris.
De siktede har variert bakgrunn. Enkelte av dem er menn med lengre kriminelle rulleblad, men blant de siktede er også en 21 år gammel mann med en mastergrad i økonomi, samt en 50 år gammel yogainstruktør som umiddelbart ble frikjent ettersom påtalemyndigheten ikke kunne bevise at han hadde deltatt i gateprotestene.
Franske myndigheter har diskutert en rekke tiltak for å møte opptøyene, deriblant unntakstilstand.
– Unntakstilstand er et av flere tiltak vi vurderer, men å gjeninnføre det er foreløpig ikke aktuelt, sa viseinnenriksminister Laurent Nunez i et intervju med radiostasjonen RTL mandag.
Han var også lunken til forslagene om å innføre et forbud mot protestene.
– Ja vel, så, vi innfører et forbud, men så må man også være i stand til å implementere det, og her er det snakk om besluttsomme folk som kommer til å demonstrere uansett, sa han.
Protestkrisen førte til at den franske presidenten mandag så seg nødt til å utsette et planlagt besøk til Serbia senere denne uken.
Besøket ville vært det første fra en fransk president siden 2001.
– Vi hadde forberedt oss på president Macrons besøk. På grunn av situasjonen og problemene han står overfor har han dessverre spurt meg om besøket kan utsettes med noen uker, sa Serbias president Aleksandar Vucic i en TV-sendt tale mandag.
(©NTB)