Det varsles nye protester i Paris til helgen, denne gang på Place de la Bastille som hadde en sentral rolle under den franske revolusjonen i 1789. Denne gangen er det over 100 000 Gilets Jaunes som skal samles. Og, som i 1789, er det mellomklassen som gjør oppgjør mot eliten.
Minstelønnen (Smic) i Frankrike er netto € 1 200 i måneden. En typisk månedlig mellomklasse lønn ligger mellom € 2 000 og € 3 000. Skatten ligger rundt 45%. Et rekordhøyt nivå kun slått av danskene. Offentlig sektor utgjør 57% av BNP så Frankrike er det nærmeste man kommer et kommunist regime. Byråkratiet er drepende. Arbeidsmiljøloven er på 4000 sider, det samme som Norges Lover.
En liter bensin koster rundt 130 eurocent og en økning på 1 cent utgjør mindre enn 1 prosent. Så hvorledes kan en slik liten økning utløse et slikt sinne?
Sår man misere så høster man sinne
Det er gjentatte nye skatter og avgifter samt kostbare reguleringer som ødelegger kjøpekraften til mellomklassen. De siste 10 årene har vært spesielt vanskelige. Og når Macron i tillegg skal innføre kostbare miljøtiltak så renner det over for de som allerede sliter og som på nytt må ta regningen.
Under rettssakene etter helgens tumulter så kommer det kort frem at det som berører de tilstedeværende er det faktum at lønnen ikke strekker til å dekke levekostnader. Og når da Macron øker noe så synlig som prisen på drivstoff. så viser det hvor dårlig kontakt han har med virkeligheten. Det er Solkonge-nivå på dette.
Målinger viser at 84% av franskmenn støtter «Les Gilets Jaunes». Dette er uten sidestykke. Aldri har Frankrike vært mer samlet om en sak. Man har virkelig fått nok. Macron har en oppslutning på 26%, 18 måneder etter han ble valgt. Det er lavere oppslutning enn hva Hollande hadde.
Macron kan skrive ut nyvalg på parlamentet, men det gir ham kun en midlertidig konsoliderings periode. Det endrer ikke det grunnleggende problemet som er tiår med sosialisme.
Er Les Gilets Jaunes en ny fransk bevegelse lignende Femstjernesbevegelsen i Italia? Skal vi få et brakvalg for Le Pen i mai neste år som kopierer Italias 70% anti EU oppslutning?
Skal vi oppleve at velgerne i EUs andre og tredje største økonomi snur seg mot Brussel med krav om endring? Italia er insolvent, både stat og banker, mens Frankrike ligger i grenseland. Men stresset er det samme for mellomklassen i begge nasjoner. EU og euroen har vært en katastrofe. Og nå ser vi resultatene. Dårlig politikk ender alltid med sosial uro.