Enda flere blant oss har lånt mer enn fem ganger så mye som årslønna. Nå frykter Finanstilsynet konsekvensene av stadig økende gjeld og høye boligpriser.
– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger. For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
I siste utgave av Finansielt utsyn fastslår han at høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning i husholdningene utgjør en betydelig sårbarhet i norsk økonomi. Gjelda vokser fortsatt raskere enn inntektene og utgjør nå rundt 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Det er høyt, både historisk og sammenlignet med andre land, og det er fare for at gjeldsbelastningen øker ytterligere de nærmeste årene.
Andelen låntakere med samlet gjeld over 500 prosent av brutto inntekt er høyere nå enn i fjor, viser tilsynets årlige boliglånsundersøkelse. Det samme gjelder for lån med belåningsgrad over 85 prosent og for lån der låntaker ikke klarer å betjene gjelda hvis renta stiger med 5 prosentpoeng eller mer.
Dessuten er veksten i forbruksgjeld, med svært tung rentebelastning, fortsatt høy, poengterer tilsynet.
Advarer mot sjokk
– Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntakere, sier Baltzersen.
Sterk renteoppgang, ny internasjonal finansuro eller andre økonomiske sjokk kan føre til kraftig fall i eiendomspriser og brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester.
– Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sier han.
Boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden har økt betydelig, med 19 prosentpoeng, fra i fjor. Den ligger nå på 334 prosent for nedbetalingslån og 287 prosent for rammelån for låntakere som tar opp nye boliglån.
Forskriften setter et tak for samlet gjeld på fem ganger årsinntekt, og kjøpere kan maksimalt låne 85 prosent boligens verdi.
Høyere rente kan bidra
DNB Markets peker på at lønnsutviklingen i Norge er ventet å bli moderat også neste år, med rundt 3 prosent etter at den i år vil ligge på 2,9 prosent. Økende inntektsvekst og stadig lavere arbeidsledighet gir grunn til å vente nytt prispress i boligmarkedet, mens stort utbud av nye boliger og høyere rente neste år vil trekke i motsatt retning, ifølge prognosemakerne.
DNB Markets venter dessuten at Norges Bank neste år setter opp styringsrenta to ganger til 1 prosent.
– Trenden i boligprisene har vært flat de siste månedene etter en økning i første halvår. Vi venter at denne utviklingen fortsetter i begynnelsen i av neste år, skriver DNB Markets i sine økonomiske prognoser for året som kommer.
Norges Eiendomsmeglerforbund peker også på at håper moderat boligprisutvikling skal bidra til å dempe gjeldsveksten og systemrisikoen.
– Vi deler bekymringen for kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeldsbelastning. Samtidig ser vi at boligforsyningen tar seg opp og at kombinasjonen av en streng boliglånsforskrift og moderat renteøkning bidrar til å bremse låneopptaket, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
(©NTB)