Det er nesten latterlig hvordan de venstreradikale aktørene ved Black Box Teater opptrer i media, der de sipper over at folk reagerer sterkt på at de selv har drevet en heksejakt på folk som allerede er utsatte. De reagerer på at mange har sterke meninger om deres løgner om rasistiske nettverk, og kan ikke begripe at de har trådt over streken.
Black Box Teaters forestilling er en del av et venstrevridd propagandamaskineri. De har basert hele forestillingen sin på en konspirasjonsteori, der løgner og halvsannheter blandes fritt. Dette er ikke kunst. Det er en eksersis i politisk radikal retorikk.
Vi vet utmerket godt hva disse menneskene ønsker seg, og at det innebærer ødeleggelsen av vårt hjem, en nedbygging av nasjonalstaten vår. Ekstreme samfunnsomveltninger som på sikt fjerner forutsetningene for hele den norske modellen. De kaller vår motstand rasisme, og vår religionskritikk, som de burde være de fremste forkjempere for, kaller de en fobi. De skyver nordmenn med innvandrerbakgrunn foran seg, og hevder at disse tar skade av Resetts arbeid. De påberoper seg retten til å snakke på vegne av minoritetspersoner, og forsøker således å frata minoritetspersoner deres autonomi, individualitet og rett til å gjøre seg opp egne meninger. At mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn faktisk støtter en restriktiv innvandringspolitikk og kritikk av islam ser ikke ut til å ha slått dem.
Det er også komisk å se hvordan de sliter seg ut for å prøve å overbevise verden om at det er vi på den konservative høyresiden som representerer et slags etablissement, en samfunnsmessig elite. De sliter nok veldig med å akseptere at de forkvaklede verdiene de tror på er solid representert i det politiske og mediale etablissementet. Det er konservatismen som er dagens motkultur, at noen rikinger støtter rebellene forandrer ikke på det. Dette stikker i øynene på radikalerne.
Deres absurde påstander om rasehat, psykiske lidelser og irrasjonelle frykter får de spy ut av seg i pressen, uten at det stilles kritiske spørsmål, uten at noen blir bedt om å begrunne eller definere. Gammelmediene gjør jo aldri jobben sin på dette området. Jeg skulle like å høre Pia Maria Rolls eller Hanan Benammars definisjon på rasisme og såkalt islamofobi, og jeg tror mange andre også er interesserte. Hvorfor spør ikke Morgenbladet eller
I tillegg har denne Roll også påberopt seg kjennskap til om de navngitte innvandringskritikerne får trusler eller ikke. Hun har i sveipende ordelag bare avvist at noen av de navngitte «rasistene» på noen som helst måte kan bli utsatt for slike ting. Det er hennes skuespillere det er synd på. Sannheten er at det er risikabelt å kritisere den radikale innvandringspolitikken. En veldig høylytt og aggressiv minoritet legger deg raskt for hat, uansett hvor saklig og presis du er.
Enda mer risikabelt er det å kritisere islam. Islamkritikere lever stadig med frykten for eget liv, fordi noen utøvere av en enkelt religion er så sensitive, og tar kritikk av sin religion så personlig, at de er villige til å true, slå og drepe for å tie disse kritikerne. Derfor lever Hege Storhaug på hemmelig adresse. Damen har aldri kommet med en eneste rasistisk uttalelse. Hun er en skarp religionskritiker. For det burde hun ha fått all støtte fra feministene og de andre kulturradikalerne, som jo tradisjonelt har vært våre fremste religionskritikere. Men det er ikke like bekvemt å være religionskritiker lenger, når dagens mørkemenn er nettopp mørke menn, som attpåtil slår tilbake, og det hardt.
Vestlige feminister velger konsekvent å plukke de lavthengende fruktene. Hvorfor kritisere islamsk flerkoneri, kjønnsapartheid eller halv arv for kvinner, når man kan kritisere fiktiv lønnsdiskriminering og manspreading?
Altfor mange islamkritikere har mistet livet, eller lever med konstante trusler. Det blir definitivt ikke noe bedre av at venstreradikalere henger ut allerede utsatte individer på storskjerm i et teater fullt av mennesker, og sprer vrangforestillinger om at det disse kritikerne står for er rasisme og ondskap, samt påstander om konspiratoriske besvergelser. Tvert imot er det med på legitimere eventuell vold og trusler som rammer oss. Det er litt enklere å gjøre andre mennesker vondt om du er overbevist om at de er djevelen selv.