Foto: Lise Åserud / SCANPIX .
Del

Grunnlaget for all diskusjon er at man er enige om noe på forhånd. Dette kalles premisser.
Grunnlaget for all krangel er at man ikke har etablert hva man er enige om allerede. Man tror at motparten er enig i forutsetningene for diskusjonen, og bryr seg ikke med å undersøke om det stemmer.

annonse

Når jeg leser klimavrøvl hvor verden kommer til å gå under, er det alltid basert på visse premisser, som alltid og uten unntak er feilaktige, løgnaktige, illusoriske og som regel hysteriske i tillegg. Derfor blir det bare krangel om klimaet blant folk flest.

Det følger naturlig derav at jeg trekker Norges skolevesen og universitetssystem i tvil. Folk flest lærer ikke å diskutere hverken hjemme eller på skolen. De lærer ikke å skille begreper fra virkelighet. De lærer ikke å gjennomskue argumentasjon hvor det benyttes falske argumenter. De lærer kun å føle. Slikt blir det klimahysteri av.

Nå som det er klimakonsil i Polen er mediene igjen fulle av skrekkhistorier og propaganda. Heldigvis vet vi at alt uten unntak er produsert, på kommando, uten rot i virkeligheten, men i datamodeller og annen gjettskap. Klimatrollene angriper alle som ikke tror at verden går under og vi har bare et bitte lite tidsvindu til å gjøre noe før det er for sent.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Hva verre er, er at nesten samtlige stortingspolitikere ser ut til å tro på dette infantile klimasprøytet, og tillater ensidige aktivister å lede an i en kamp mot sivilisasjon og for barbari.

Jeg kjenner stortingsrepresentanter som sier at de ikke ønsker å stå frem og ta opp kampen, fordi de straks blir stigmatiserte. Tenk det! Våre folkevalgte tør ikke å stå frem for sannheten, for det koster for mye!

Det finnes kun ett virkelig premiss for troen på menneskeskapte globale temperaturøkninger og klimaendringer som følge av CO2-utslipp, og det kalles «klimafølsomheten», også kalt «climate sensitivity» på engelsk.

Denne postulerer en sammenheng mellom økt CO2-innhold i atmosfæren og økt temperatur på jorda, gitt at temperaturen har en likevektstilstand i forhold til CO2-innholdet. Teorien er altså at temperatur er en funksjon av endring i innkommende stråling mot jordoverflaten, som øker med økt CO2 i atmosfæren. Fordi CO2 sender noe av utadgående varmestråling fra jorda tilbake til jorda.

På denne «klimafølsomheten» hviler all, absolutt all propaganda, alle skrekkhistorier, alle profetier, alle klimaskatter, alle klimatiltak; en utrettelig billiardindustri og en politisk jernklo som snevrer inn enkeltmenneskets frihet, mer og mer.

annonse

Har så denne «klimafølsomheten» blitt etablert? Hvor stor er den? Hvor godt forutsier den fremtidig temperatur? Hvor godt modellerer den tidligere tiders temperatur?

Det korte svaret er:
1) Den er ennå ikke etablert med noen verdi.
2) Den er ubrukelig.

For 50 år siden prøvde forskere å etablere denne klimasensitiviteten. I 1979 kom Charney-rapporten som estimerte at klimafølsomheten sannsynligvis lå mellom 1,5 og 4,5 grader Celsius ved dobling av CO2-nivå.

Siden da har tusener av forskere prøvd å etablere verdien bedre. I 1979 hadde vi bare én datamaskin på hele NTH. Siden da har prosessorkraften og datamaskinenes muligheter til å foreta vanskelige beregninger økt så ufattelig at det er umulig å begripe det.

Og hva har man oppnådd siden? Ved å bruke milliarder av forskningsmidler over 40 år? INGENTING.

annonse

Jeg sitter her og ser på en tidslinje med over 100 vitenskapelige publiserte studier fra de siste 20 årene, og anslagene varierer fra 0 til 9 grader Celsius. Det er ingen trend. Det er kaos.

Dette skyldes selvsagt at man prøver å etablere en naturlig konstant ved tilpasning av kurveformer, hvor disse kurveformene simpelthen er den anslåtte globale middeltemperaturen siden 1850, en temmelig kaotisk kurve, siden den spretter opp og ned og slett ikke gjør det enkelt å modellere en kurve og se om den passer.

Hvorfor bryr jeg meg ikke filla om «klimafølsomheten»? Fordi den postulerer noe særs ufilosofisk: Den postulerer at temperaturnivået i «før-industriell» tid var i likevekt, og så setter den like godt før-industriell tid til å være 1850.

Dette gjorde at den beryktede Michael Mann kunne lage en temperaturgraf som så ut som en ishockeykølle, hvor temperaturen hadde vært den samme i tusener av år, for så å stige rett i taket.

Al Gore benyttet seg av denne, se f.eks. filmen An Inconvenient Truth, og ble belønnet både med Oscar og av idiotiske norske politikere med Nobels Fredspris. Så sent som i høst ble hockeykøllegrafen presentert på den såkalte «folkeopplysningen» på NRK som sannhet.

Sannheten er at ishockeykølla er så grundig tilbakevist av forskning at selv FNs klimapanel for lengst har fjernet den fra sine klimarapporter. Men det forhindrer ikke våre propagandiske og hjernedøde massemedia fra å fortsette å benytte den.

Istedenfor å spørre om hvor mye temperaturen vil øke ved CO2-utslipp, bør man heller spørre om hvordan det har seg at temperaturen er så bemerkelsesverdig stabil til tross for CO2-utslippene.

I grafen over ser vi, selvsagt veldig forenklet, jordas beregnede gjennomsnittstemperatur siden 1850, som på 170 år skal ha gått opp 1 grad, mens CO2-nivået har økt fra 280 ppm til 400 ppm. Dersom man skal tro klimahysterikerne, men la gå akkurat nå.

CO2-nivået har økt med 43% mens temperaturen har økt med 0,35% på 170 år. Tenk litt på den der. Hvorfor har ikke temperaturen økt mer? Er det kanskje fordi det ikke er noen sammenheng mellom disse størrelsene i det hele tatt?

Det vi virkelig vet er at mer CO2 i atmosfæren vil føre til økt planteliv. Dette igjen vil føre til økt vanndamp som igjen til føre til mer regn som igjen vil føre til lavere temperatur som igjen vil føre til mindre fordampning som vil føre til færre skyer som vil føre til mer sollys som vil føre til mer fordampning osv.

Sannheten er at jordas overflate og atmosfære har blitt til gjennom milliarder av år og har blitt fininnstilt til en regulering på noen promille rundt en stabil temperatur, til tross for variasjon i solinnstråling, vulkanutbrudd, istider, havnivåstigninger, jordskjelv og tsunamier, menneskelig aktivitet, osv.

Denne fininnstillingen er bemerkelsesverdig, fordi den er helt vilt nøyaktig. Jordas termostatregulering er enkel: sola varmer opp jorda, vanndamp fordampes til skyer, skyer med regn kjøler ned jorda, skyene forsvinner, osv. i en evig sirkel. Når det blir varmt oppstår fenomener som kjøler, og når det blir kaldt oppstår fenomener som varmer. Dette kalles negativ tilbakekobling og finnes i alle reguleringssystemer.

Derfor er ikke temperaturen proporsjonal med innkommende stråling. Sammenhengen mellom innkommende solstråling og overflatetemperatur varierer over hele jorda. I store områder rundt Ekvator går solinnstrålingen ned når overflatetemperaturen går opp.

Hva er i så fall klimafølsomheten i disse områdene? Det har ingen hensikt å spørre. Hele konseptet er basert på en feil antagelse om hva som er årsak og hva som er virkning.

Det er loddrett ulogisk å tro at der er noen lineær sammenheng mellom atmosfærens CO2-innhold og den globale middeltemperaturen.

Folk må bare dra frem grafer med temperaturøkninger og si: Se her! For grafene beviser ingen ting.

Jeg ville bare synes det var en fordel om temperaturen i Norge ble høyere. Det har ingen katastrofal innvirkning og vi ville trivdes mye bedre. Det er også kun en fordel om vi får sluppet ut mer CO2, det er kun til det beste for oss alle.

Klimavrøvlet er den gode gamle historien på nytt igjen
Makthaverne underkuer befolkningen ved hjelp av skremsler, så de kan berike seg på folkets bekostning. De som virkelig tror at det er klimaendringer, er å sammenligne med dem som virkelig trodde på hekser, på demoner, på at himmelen skulle ramle i hodet på dem, jfr. Asterix, på at de de humørsyke gudene måtte blidgjøres med offer, jfr. norrøn mytologi.

La oss fjerne alle klimatiltak, alle klimaskatter, alle klimaavgifter, og gå ut av Parisavtalen, så vil samfunnet blomstre og befolkningen benytte de økte ressursene til konstruktiv og reell nytte!

Alternativet er at gale vitenskapsmenn ikke lenger kun befinner seg i tegneserier og science-fiction-filmer, men går løse på jorda og foreslår at vi skal fange CO2 og skyte opp skit i atmosfæren som skal skygge for sola.

Når du tror at klimagærningene ikke kan foreslå noe verre, så gjør de nettopp det. Og stortingspolitikerne bevilger villig vekk penger til galskapen! Uten annen grunn enn at de har en meningsløs tro på en klimafølsomhet som ikke finnes.

annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører