EU vurderer å bidra med midler til utbygging av ny infrastruktur i Ukraina for å bøte på de økonomiske skadevirkningene av konflikten med Russland i Azovhavet.
Utenriksministrene i EU holdt mandag et lunsjmøte med Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin for å diskutere konflikten, som i november ble trappet kraftig opp da russisk kystvakt åpnet ild mot tre ukrainske fartøyer ved Kertsjstredet og tok både fartøyene og mannskapet i arrest.
Konflikten har alvorlige økonomiske følger for Ukraina, som nå håper EU kan legge ny pengehjelp på bordet for å avhjelpe situasjonen.
Tanken er at pengene skal gå til infrastrukturprosjekter i Ukraina, deriblant utbedring av vannforsyningen og energinettet, opplyser Klimkin.
Bakteppet er en maktkamp som har pågått helt siden Russland tok Krim fra Ukraina i 2014.
Etter annekteringen har russerne gradvis styrket sitt militære nærvær i området, og i mai i år åpnet Russland ei bru som går over Kertsjstredet fra Krim og over til det russiske fastlandet.
Brua har gjort det mulig for Russland å ta full kontroll over trafikken inn og ut av Azovhavet, noe Ukraina mener i praksis har resultert i en økonomisk blokade mot ukrainske havnebyer som Mariupol.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini bekrefter at medlemslandene nå diskuterer muligheten for sette i gang nye prosjekter, både for å hjelpe de ukrainske regionene som er hardest rammet av konflikten, og for å gi de politiske reformene i Ukraina et puff i riktig retning.
– Det som teller mest for oss, er den praktiske støtten vi kan gi Ukraina og det ukrainske folk. Vi vet at behovet er stort, sier hun.
Klimkin ba også EUs utenriksministre om å vurdere å innføre nye straffetiltak mot Russland som svar på hendelsene ved Kertsjstredet.
Men i dette spørsmålet har EUs medlemsland strevd med å komme til enighet.
Litauens utenriksminister Linas Linkevicius er blant dem som mener EU må vurdere å en skjerping av sanksjonene. Han foreslår at EU for eksempel kan vedta straffetiltak mot utvalgte ledere i den russiske svartehavsflåten.
– Alle alternativer må ligge på bordet, sier Linkevicius.
På mandagens ministermøte ble det riktignok vedtatt at ytterligere ni personer skal føres opp på EUs sanksjonsliste for innblanding i konflikten i det østlige Ukraina.
Denne listen gjelder enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper og er separat fra sanksjonene som er innført mot Russland som stat.
De ni personene er ført opp på grunnlag av sin rolle i det omstridte valget som ble gjennomført i de to utbryterregionene Donetsk og Lugansk i november.
EU har fordømt valget som folkerettsstridig og en krenkelse av Ukrainas suverenitet.
På det faste desembertoppmøtet i Brussel senere denne uka skal stats- og regjeringssjefene i EU i tillegg ta stilling til om sanksjonene som allerede er innført mot Russland, skal forlenges med ytterligere seks måneder.
EUs president Donald Tusk har sagt at han er sikker på at stats- og regjeringssjefene vil stille seg bak forlengelsen.
(©NTB)