Uttrykket høres stadig oftere i Sverige. Fra foreldre som opplever kaoset i skolen og som frykter utviklingen. Det er det nye Sverige som har skapt en babbelskole. Men dette er et tabubelagt område, som helst ikke skal trekkes frem som et problem.
Regjeringen forsøker å finne ulike løsninger for å møte behovet for kvalifiserte lærere, der én løsning er å utdanne nysvenske lærere ved hjelp av det såkalte «snabbspåret» ULV – Utenlandske Læreres Videreutdannelse. Det handler om en snarvei i utdannelsen som kan motsvare to års studier.
Den anonyme læreren Kim jobber som lærer i et område som politiet definerer som et av Sveriges særskilt utsatte områder. En del av Sverige som har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Han vil være anonym, men han forteller sin historie i Aftonbladet.
Lærernes begrensninger i forhold til svensk språk fører til at elevene ikke forstår oppgavene, og i mange tilfeller ender undervisningen i kaos. Hvordan kan myndighetene og universitetet slippe til «lærere» som ikke har tilstrekkelig svenskkunnskaper? Noen tror åpenbart at de gjør en samfunnsnyttig innsats ved å slippe dem til uansett.
Det er først og fremst lærere fra «snabbspåret» som får jobbene i de spesielt utsatte områdene – ghettoene. Det er vanskelig å rekruttere etnisk-svenske lærere til skoler i disse områdene. Men nettopp her er det et skrikende behov for lærere som har kapasitet og faglig kompetanse til å utvikle elevene i det svenske språket, men her stopper det helt opp. Igjen ser vi hvordan integrasjon bare blir tomt prat.
Det naturlige spørsmålet er om noen i det hele tatt har gjort en risikovurdering omkring dette med «snabbspåret» for lærere? Risikovurdering og konsekvensanalyse er nærmest skjellsord i Sverige. Har noen tenkt på hva som skjer med elever som undervises i svensk skole hver skoledag i tre år av lærere som ikke behersker det svenske språket?
Hvordan skal syvåringer lære seg å lese hvis læreren ikke kan uttale ordene riktig og kanskje ikke en gang kjenner ordenes betydning? Hvordan skal elevene lære seg nye ord og begreper hvis læreren selv ikke forstår dem? Det må ende med katastrofe for disse barna.
Hva ville den svenske makteliten ha sagt hvis deres egne barn fikk en lærer som ikke kunne uttrykke seg slik at elevene forsto hva som ble sagt? Det sier seg selv at disse lærerne havner i ghettoene, de gjør så godt de kan, men det ender med forferdelse.
For mange barn er skolen det eneste stedet der de kan få anledning til å høre, snakke, skrive og lese svensk. Det er et stort svik mot elevene å la dem undervises av lærere som har minimalt med svenskkunnskaper. Politikerne – eliten – bærer ansvaret.
Lærere vitner selv om kaosartet arbeidsmiljø i svenske skoler. Expressen gransket forholdene og fant brente gardiner, urin i papirkurver og øredøvende ulyder i korridorene. Vi er vitne til et skolesystem i skremmende forfall.
Lærere gråter fordi de ikke strekker til og disiplinen er fraværende. Politikere snakker om sosioøkonomiske problemer. De har selv lagt opp til denne utviklingen, og lar det skje.
Den ukontrollerte innvandringen fortsetter, skolene må ta i mot analfabeter og plassere dem blant etnisk-svenske elever. Foreldene gråter.
Lærerforbundet melder at flere enn 60 000 lærere mangler allerede neste år. Politikerne vil løse dette ved å slippe inn i skolene studenter som gjerne vil bli lærere men som står til stryk ved opptak. Skoleinspektionen opplyser at nesten hver tredje person som underviser i grunnskolen mangler lærerlegitimasjon.
Denne situasjonen er kanskje det tydeligste bevis på et samfunn i totalt forfall. Sjekker man situasjonen for maktelitens barn finner man raskt ut at de er skjermet for denne ubehagelige utviklingen. Det svenske klassesamfunnet har aldri vært tydeligere enn i dag.