Avisa Klassekampens politiske verdi er omvendt proporsjonal med statsstøtten den mottar. Islam, innvandring, klima. Det blir feil alt sammen. Historisk sett burde nei til EU være skrevet i stein, men de presterer å rote det til der også, i frykt for å havne i «feil» selskap og få devaluert sin sarte sjel.
Tirsdag gir avisa prominent plass til et «Manifest for demokratisering av Europa», som er utformet av over 50 akademikere og politikere, med den franske EU-vennlige økonomen Thomas Piketty i spissen. Er det nødvendig å si at manifestet ikke har det minste med demokratisering å gjøre?
Innledningsvis heter det at «Etter brexit og valget av antieuropeiske regjeringer i flere medlemsland, er det ikke lenger mulig å fortsette som før. Vi kan ganske enkelt ikke vente på at neste land forlater EU, eller ytterligere demontering uten å gjøre fundamentale endringer i dagens Europa.»
Det er med andre ord bekymringen for EU som ligger til grunn. Hvordan redde monsteret? Jo, ved å opprette et nytt parlament, som skal bestå av 80 prosent nasjonale parlamentarikere og 20 prosent fra dagens EU-parlament.
Dette parlamentet skal rå over «et gigantisk nytt EU-budsjett som skal utgjøre 4 prosent av medlemslandenes BNP. Pengene skal hentes fra nye skatter på formue, høye inntekter, klimautslipp og på store selskaper. Halvparten av potten skal gå tilbake til medlemslandene, og resten skal brukes på grønn omstilling, forskning og utdanning og mottak av flyktninger og innvandrere.»
Det er fire ganger så mye penger som EU disponerer i dag. Forslaget representerer med andre ord en sentralisering av EU-makt som overgår alt av hva vi hittil har sett. De allerede ca. 25 000 skattebefridde eurokratene vil måtte få et hav av nye kolleger.
Forslaget er så virkelighetsfjernt at det egentlig bare er til å le av. Det er utformet av folk som har kastet alt av politisk virkelighetssans overbord, som knapt nok fatter hvilken klode de befinner seg på, og som nærmest i panikk tyr til reinspikka fabulering. Det er et panikktiltak som – heldigvis – har null muligheter til å få gjennomslag.
Det er trist å være vitne til et slikt politisk og ideologisk forfall.