Vårt Land er siste tilskudd av nettsteder som legger ned kommentarfeltet sitt. På Verdidebatt har det tidligere vært livlig, men det er det nå slutt på. Heretter er «direkte kommentering» lukket, nå må man sende sine kommentarer som meningsinnlegg til avisen, skriver konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund.
Han begrunner avgjørelsen med kranglingen, det lave nivået og manglen på kvinner blant de som kommenterer. Og de «usaklige» kommentaren «skremmer vekk» de «seriøse» debattantene.
Det er ikke godt å si hva som egentlig ligger bak beslutningen. Vårt Land kommer til å miste mange lesere på dette, og det vet de trolig selv. Likevel gjør de det. Og trenden er likens for de fleste. Aftenposten stengte ned Debattcentralen 23. juli 2011, Dagbladet kuttet helt ut kommentarfelt i 2016. Nettavisen begynte med Facebook-innlogging og å skrive under fullt navn ganske nylig, selv Document har satt seg fore å «oppdra» kommentarfeltet. NRK og andre er meget selektive med hva de legger ut på FB eller åpner kommentarfelt om.
Frykten disse mediene har er å bli assosiert med det leserne skriver. Og at et medium blir assosiert med kommentarfeltet er reelt. Resett merker dette daglig. Moralske overdommere elsker å delegitimere Resett fordi det etter sigende er så mye hat og rasisme i kommentarfeltet. Og fordi vi forhåndsmodererer, gir våre kritikere uttrykk for at det som står i kommentarfeltet støttes av Resett.
Man er imidlertid nødt til å avvise slik kritikk og stå opp for behovet av å la vanlige folk også få slippe til på plattformer som mange leser og hvor «elitens» meninger kan bli imøtegått. Hvordan i alle dager skal vi ellers få vite hva folk tenker?
Presset mot oss for å stenge kommentarfeltet eller kreve fullt navn, sensurere hardere osv. er beintøft å stå i mot. Folk sier annonsører skremmes vekk, at såkalte seriøse kommentatorer blir borte, at intervjuobjekter ikke tør stille opp, at nye aksjonærer blir sittende på gjerdet osv. Det skaper stadig diskusjon internt også om hva som skal og ikke skal slippes gjennom.
Men hvor skal debattene tas? Hvordan skal folks meninger fanges opp? Er det altså en stor del av befolkningen som ikke skal bli hørt? Og er det virkelig så ille i kommentarfeltene som mange vil ha det til?
Jeg vet det er mange leser som Resett mer for kommentarfeltet enn for selv artiklene. De finner mye ironi og humor her, og også treffende kommentarer og analyser. Jeg mener Resett hadde blitt mindre interessant uten de reaksjonene som kommer der.
Og på et dypere plan ser vi at kapitulasjonen over kommentarfeltene viser hvilken kløft som har oppstått i samfunnet. Det Gjøsund omtaler som «seriøse og saklige» kommentatorer, som heretter blir sluset inn på meningssidene til Vårt Land, er en utvalgt gruppe med de «riktige» meningene. Dermed fortsetter ensrettingen i de etablerte mediene og man isolerer seg fra svært mange av de som er «folk flest». Men ikke bare disse, man fjerner også dissidenter fra den intellektuelle eliten, som må skrive under pseudonym for å unngå en rekke ubehagelige reaksjoner.
Det er forstemmende å se hvor lite prinsippfaste mange er og i hvor liten grad det eksisterer en forståelse for hva et demokrati krever. Ytringsfriheten er noe av det vanskeligste vi kan ta i forsvar.
Resetts lille bidrag er å opprettholde kommentarfeltet, og la folk uttrykke seg så fritt vi kan.