Storbritannias statsminister Theresa May ber om hjelp til å få brexitavtalen over målstreken. Men EU har lite å by på.
Den britiske statsministeren ble møtt med varme ord da hun ankom EUs toppmøte i Brussel.
– Vi er klar til å hjelpe henne, sa Luxembourgs statsminister Xavier Bettel da han og May møtte på hverandre på den røde løperen.
Det samme var budskapet også fra andre ledere.
– Jeg tror vi alle ønsker å hjelpe henne, sa finske Juha Sipilä.
– Jeg har den største respekt for henne, sa Nederlands statsminister Mark Rutte.
– Måten hun har håndtert dette på. Hennes fasthet og kraft. Hun har virkelig vist seg oppgaven verdig.
Men utover de vennskapelige tonene har de europeiske lederne lite å tilby May.
På toppmøtet var det meningen at den britiske statsministeren skulle fortelle de øvrige stats- og regjeringssjefene i detalj hva hun mener trengs av ytterligere innrømmelser fra EUs side for å få de folkevalgte i Parlamentet i London til å si ja til utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia har forhandlet fram.
Mays krav er juridisk bindende forsikringer fra EUs side om utmeldingsavtalens kontroversielle «backstop», en nødløsning for Nord-Irland som kun skal tas i bruk hvis EU og Storbritannia ikke klarer å nå enighet om andre ordninger.
Slik drahjelp, forklarte hun på vei inn til møtet, er nødvendig for å få avtalen over målstreken.
– Jeg venter ikke noe umiddelbart gjennombrudd. Men jeg håper vi så snart som mulig kan begynne å jobbe med de forsikringene som er nødvendige, sa hun.
EU har for sin del satt klare grenser for hva som er mulig å få til.
– Vi kan ikke tilby reelle forandringer. Det vil være veldig, veldig vanskelig å reforhandle avtalen. Men hvis det er noen presiseringer vi kan komme med for å hjelpe Theresa May, så ønsker jeg veldig gjerne å hjelpe, sa Bettel.
– Vi kan ikke gjenåpne avtalen og begynne å reforhandle den, istemte Rutte.
– Det vi snakker om, er avklaringer. Så er spørsmålet hvilken språkdrakt vi skal gi disse avklaringene. Alt dette må vi nå diskutere, sa han.
May kom til toppmøtet etter å ha overlevd en dramatisk tillitsvotering i Det konservative partiet kvelden i forveien.
Bakteppet for det partiinterne opprøret er voldsom misnøye med den såkalte backstopen, som mange konservative parlamentarikere frykter kan bli en mer eller mindre permanent løsning for Storbritannia hvis den noensinne trer i kraft.
Det May nå håper på, er et juridisk bindende tillegg til utmeldingsavtalen som gjør det klart at backstopen ikke kan vedvare på ubestemt tid.
Går EU-siden med på å forhandle om et slikt tillegg, vil det trolig drøye til januar før det er klart til å legges fram.
Men for EUs del har det så langt vært utelukket å gå med på å sette en sluttdato for backstopen, som regnes som en avgjørende garanti for å sikre at brexit aldri fører til noen hard grense mellom Irland og Nord-Irland.
– Det går ikke å sette noen sluttdato. Da sier irene nei, forklarer Sveriges fungerende statsminister Stefan Löfven.
– Backstopen kan ikke vare evig. Den må ta slutt. Men det går ikke å sette datoen.
(©NTB)